De andre dyrene var frustrerte og lei seg. De ønsket nemlig å kunne stole på at han ville holde deres hemmeligheter trygge.

 

En dag, da uglen satt på en gren og tenkte på problemet sitt, kom den gamle skilpadden forbi. Han var kjent for sin tålmodighet og klokskap.

- Ugle? sa han med sin rolige stemme. Jeg ser at du sliter med å holde på hemmeligheter. Hva om vi prøver å finne en løsning sammen?

- Ja, vær så snill, skilpadde! Jeg vil så gjerne lære å holde på en hemmelighet.

 

Skilpadden smilte lurt og begynte å fortelle en historie. Han snakket om en magisk boks som hadde evnen til å holde på hemmeligheter. 

- Når noen hvisker en hemmelighet inn i boksen, blir den forseglet. Jeg kan hjelpe deg med å lage en slik boks, ugle, men da må du love meg at du vil bruke den riktig og behandle andres hemmeligheter med respekt.

 

Uglen nikket ivrig og lovet å gjøre sitt beste. 

Sammen fant de materialer i skogen, og de hjalp hverandre med å lage den magiske boksen. De malte den i vakre farger og pyntet den med mønstre av fugler og trær.

 

Fra den dagen av, hver gang noen kom til uglen med en hemmelighet, hvisket de den forsiktig inn i boksen. Uglen forseglet den, og lovet å holde den trygg.

 

Uglen følte seg mer ansvarlig enn noensinne. Han lærte å kontrollere sin entusiasme, og forsto verdien av tillit og vennskap.

Sakte, men sikkert, begynte han å få dyrenes tillit tilbake. 

De kunne igjen åpne hjertene og dele hemmelighetene sine, i visshet om at Uglen ville være en ekte venn som holdt hemmelighetene trygge.

​​ⒸBarneforlaget