barnesanger og eventyr
juleeventyr
Rampenissen
Forfatter: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
For lenge, lenge siden, ble det født en bitteliten nisse.
Hvis du holder hånden foran deg ville han lett fått plass i den. Bena hans var like lange som pekefingeren din, og hodet, som tuppen av tommelen.
Nisseliten rampet seg gjennom hele barndommen. Han brydde seg ikke om tåfis, så han kunne finne på å legge seg i tøffelen til nissefar for så å kile ham på tærne når han skulle ta dem på seg. Til nissemor’s fortvilelse likte han å ommøblere i stuen, eller lage en zipline fra bokhyllen, ned til sofaen.
Da nisseliten begynte på skolen, var han ikke opptatt av å lære. Mens de andre nissebarna gjorde oppgaver, likte han å gjemme seg i et penal, for så å ta tak i hånden til den eleven som fisket etter en blyant. Han smilte ekstra bredt dersom han klarte å knytte sammen skolissene til elevene, slik at de snublet når de skulle gå.
En dag ble rektor så lei at han dro hjem til nissemor.
- Jeg kommer for å prate om nisseliten. Han mener det nok godt, men rampestrekene forstyrrer lærere og elevene på skolen.
- Huff, så leit. Ja, han har bestandig vært en rampenisse, sa nissemor og ristet oppgitt på hodet.
- Vel! Jeg har tenkt litt på hvordan vi kan gjøre det best mulig for både skolen og for nisseliten... Hvis han klarer å sitte og følge godt med i timene, og ikke lager bråk, skal vi la ham gjøre en rampestrek hver dag gjennom hele desember.
- Å ja mor! Det vil jeg gjerne! Ropte nisseliten.
Han tittet opp fra blomstervasen på bordet. Han hadde nemlig gjemt seg mellom blomstene for å lytte til hva som ble sagt på møtet.
- Jeg lover at jeg skal være flink til begge deler. Bare jeg får rampe litt gjennom desember så skal jeg gjøre mitt aller beste.
I årene som kom var nisseliten en ivrig elev som klarte seg godt i klassen, men han gledet seg alltid til første desember.
Gjennom året planla han artige og spektakulære rampestreker. Han røpet dem aldri til noen, for det er jo morsommere når man ikke vet hva som skal skje.
Etterhvert som årene gikk, ble nissevennene utdannet som både fjøs-, skog- og bynisser.
Nisseliten lå på rommet sitt og lurte fælt på hva han skulle bli. Plutselig kom han på det.
- Jeg vil starte min egen rampeskole. Ingen kan jo rampe som meg.
Straks hang han opp plakater hvor han inviterte små nisser til å lære rampestreker. Nisser fra hele verden, selv land vi aldri har hørt om, kom for å delta på rampeskolen, og kun de beste fikk diplom hvor det sto at de fra nå av kunne kalle seg, rampenisse.
Jeg vet ikke om du noen gang har sett en slik liten nisse, hjemme, eller i barnehagen? Men vær helt sikker på, at dersom det plutselig skjer rare ting i desember måned, er det helt sikkert en rampenisse fra rampeskolen som er på besøk.
ⒸBarneforlaget