Til deres store overraskelse var honningkrukken like full som før. Det virket som om det var en uendelig mengde honning i den. Honningkrukken var nemlig magisk.

​

Bjørnene kunne ikke motstå fristelsen, og spiste mer og mer honning hver dag, og delte ikke med noen andre dyr i skogen. De tenkte heller ikke på konsekvensene av sin grådighet. 

Etter hvert ble Bjørnene tykkere og tykkere. De ble så tykke at det var vanskelig for dem å gå og leke som de pleide. De rullet rundt og klarte nesten ikke å bevege seg. Snart innså bjørnene at de hadde spist alt for mye.

 

En klok gammel ugle i skogen hadde observert bjørnenes oppførsel, og bestemte seg for å hjelpe dem. Uglen forklarte:

Den magiske honningen var en gave som skulle brukes med forsiktighet og takknemlighet. Grådighet og overdrevent forbruk har konsekvenser. Noe som dere nå har opplevd.

Det er viktig å være fornøyd med det man har, og dele med andre.

 

Bjørnene angret dypt og lovet å endre seg.

Fra den dagen begynte bjørnene å dele den magiske honningen med andre dyr i skogen. De lærte verdien av å dele, og gledet seg over ting i riktige mengder. 

 

Sakte, men sikkert, begynte bjørnene å gå ned i vekt, og kunne igjen nyte lek og eventyr i skogen.

​ⒸBarneforlaget