Fra før, slet kongen med dårlige nerver, og nå ble han enda mer mørk og nedfor. Davids harpespill var det eneste som roet ham ned. Men nå klarte han ikke å nyte musikken lenger.

En dag da David spilte på harpen, ble kongen overmannet av et veldig hat.

Saul satt med et spyd i hånden. Han løftet spydet og tenkte:

- Bare jeg klarer å treffe ham. Så blir jeg kvitt ham.

Men med Guds hjelp klarte David å bøye seg unna, så spydet fôr rett i veggen.

Den unge mannen skjønte at livet hans var i stor fare, og flyktet så fort han kunne fra slottet.

 

Samme kveld sendte Saul soldater til Davids hus for å hente ham. Men Davids kone sa:

- Han er syk, og ligger i sengen!

Soldatene dyttet henne til side og styrtet til rommet hans. Men han var ikke der.

 

David hadde reist til Rama, til Jonathans hus. Han var fortvilet og spurte:

- Hva har jeg gjort mot din far, siden han vil ta livet av meg?

- Ikke bekymre deg! svarte Jonathan. I morgen skal jeg finne ut hva faren min tenker. Bare vent her, så kommer jeg tilbake og forteller deg hva som skjer.

 

Neste dag var det nymånedag. Kong Saul satt på sin faste plass rundt middagsbordet, og Jonathan satt rett imot ham. Davids plass var tom. 

- Hvor er David? spurte kongen.

Jonathan svarte:

- Han ba meg om å få dra til Betlehem, for å besøke familien sin. Jeg sa ja. Derfor er han ikke ved kongens bord.

Saul ble streng i blikket.

- Så lenge David lever, er verken du eller ditt kongedømme trygt! Hent ham hit til meg, for han må dø!

- Hvorfor skal han dø, hva galt har han gjort? spurte Jonathan.

Saul dirret av sinne.

- Hvordan våger du å holde med David? Han løftet spydet og ville kaste det mot sønnen. 

 

Jonathan reiste seg i sinne og dro fra slottet.

Han dro rett til sinn venn David, og fortalte om kongens planer.

- Far vet at du en dag kommer til å bli Israels neste konge. Du må holde deg i skjul, for han vil aldri slutte å lete. Måtte Gud være med deg.

 

David vandret en tid rundt uten å ha noe fast tilholdssted. På veien fikk han mange tilhengere. De slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.

Da Saul fikk vite dette, samlet han tre tusen menn, og dro for å lete etter han.

 

I ørkenen var heten uutholdelig. Kong Saul gikk inn i en hule for å kjøle seg ned. Innerst i hulen satt David og mennene hans.

- Se! Gud har gitt deg fienden i din hånd! Drep han nå som du har sjansen, hvisket mennene til David. David snek seg innpå Saul. Han holdt en kniv i den ene hånden. Men i stedet for å drepe kongen, skar han en flik av Sauls kappe.

Da Saul gikk ut av hulen for å dra sin vei, ropte David etter ham:

- Herre konge!

Saul så seg tilbake. David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

- Det er meg David. Se hvor nær jeg var deg. Jeg har en flik av kappen din i hånden min. Jeg kunne drept deg, men valgte å spare livet ditt. Jeg vil ikke drepe noen som er salvet av Gud.

Saul ble skamfull, og brast i gråt:

- David du er en større mann enn meg. Måtte Gud være med deg, og lønne deg for det du har gjort mot meg i dag. Måtte du bli den neste kongen til å regjere i Israel.

 

Så vendte Saul hjem tung til sinns. David visst godt at Saul fortsatt var en trussel. Det ville ikke gå mange dager før han var jaget igjen.

 

​ⒸBarneforlaget