barnesanger og eventyr
Samuel Blir Født
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
I Efraim fjellene bodde det en mann som het Elkana. Han hadde to koner. Den ene het Pennina og den andre het Hanna. Pennina hadde mange barn, mens Hanna var barnløs.
Hvert år dro Elkana og familien til Sjilo. Der lå nemlig tempelet hvor den hellige paktkisten var. Israelittene dro dit for å tilbe, og ofre til Gud.
Pennina terget ofte Hanna fordi hun ikke kunne få barn. Hun plasserte barneflokken sin foran seg og sa:
- Hvor vanskelig kan det være?
En dag holdt ikke Hanna ut lenger. Hun gikk til tempelet, og i sin hjertesorg ba hun til Herren:
- La meg få en sønn. Får jeg ønsket mitt oppfylt, så skal jeg gi ham tilbake til deg.
Overpresten Eli, satt på stolen sin ved dørstolpene i tempelet, og lurte på hvorfor kvinnen gråt.
- Jeg er så ulykkelig fordi jeg ikke kan få barn. I dag har jeg bedt Herren gi meg en sønn, svarte Hanna.
- Gå bort i fred! Sa Eli. Gud skal gi deg det du har bedt om.
Før året var omme fødte Hanna en sønn. Han fikk navnet Samuel. Samuel betyr: hørt av Gud.
Hanna var svært glad i den vesle gutten sin, men hun hadde ikke glemt løftet til Gud. Da sønnen hadde lært å gå, tok hun ham med til Tempelet i Sjilo.
- Herre! Jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba om å få en sønn. Denne gutten var det jeg ba om. Nå gir jeg ham tilbake til deg.
Eli lovet å passe godt på Samuel, og Hanna dro derfor rolig hjem.
Allerede som liten, bar Samuel presteklær. Moren besøkte ham hvert år, og hun hadde alltid med seg en ny hjemmelaget prestekjole til den vesle gutten sin.
Samuel hjalp til i Tempelet, og var til stor glede for både Herren, og menneskene rundt seg.
Eli hadde to egne sønner. De jobbet begge som prester i tempelet, men de fulgte ikke de ti bud og stjal av gavene folk tok med seg til tempelet.
Da Eli fikk vite hvordan sønnene oppførte mot israelittene ble han fra seg av skuffelse.
- Det går ikke gode rykter om dere. Dere må være forbilder og følge de ti bud!
Men sønnene lukket ørene, og ville slett ikke høre på faren.
En dag overnattet Samuel i Herrens tempel, for å vokte Guds paktkiste. Midt på natten våknet han av en stemme som ropte på ham.
- Samuel, Samuel!
- Her er jeg! Svarte han, og løp inn til Eli.
- Jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen gutten min, svarte Eli.
Like etter ropte stemmen på ham igjen.
Samuel sto opp og gikk inn til Eli.
- Her er jeg, du ropte på meg.
Men Eli hadde ikke ropt på ham.
Da stemmen ropte for tredje gang, skjønte Eli at det var Gud som ropte på Samuel.
- Hvis du hører stemmen en gang til, skal du svare:
- Tal Herre, din tjener hører.
Samuel gikk og la seg på plassen sin. Da kom Herren, og stilte seg foran ham. Han ropte som før:
- Samuel, Samuel!
Og Samuel svarte:
- Herre, tal, din tjener hører!
Herren sa:
- Jeg har fortalt Eli at jeg vil felle en dom over hele hans slekt. Eli har vært klar over at sønnene hans bryter de ti bud, men likevel har han ikke klart å irettesette dem.
Samuel ble liggende til langt på morgenen. Han våget ikke å fortelle Eli om det som Herren hadde sagt.
- Nå? Hva var det Herren fortalte deg i natt? Skjul det ikke for meg, sa Eli neste morgen.
Så fortalte Samuel alt sammen. Eli bøyde hodet og gjemte ansiktet i hendene sine.
- Han er Herren! Han må gjøre det han syns er best.
Etterhvert som Samuel ble eldre, snakket Gud ofte til ham. Han fikk budskap som skulle bringes videre til israelsfolket. Alle i Israel forsto at Samuel var utvalgt til å være Herrens profet.
​ⒸBarneforlaget