barnesanger og eventyr
Nabots Vingård
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Ved siden av slottet i Samaria, lå en vakker vingård. Kong Akab ville gjerne kjøpe den, og sendte bud på eieren, Nabot.
- La meg få vingården din! Jeg vil gjerne bruke den som grønnsakshage siden den ligger så fint til ved slottet. Du skal få godt betalt.
Nabot var ikke interessert i å miste vingården som han hadde arvet fra sin far. Uansett hva Kongen sa, og hvor mange penger han lokket med, nyttet det ikke. Vingården var ikke til salgs.
Kong Akab var ikke vant til å bli motsagt. Fra seg av raseri sendte han Nabot hjem. Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet mot veggen, og nektet å spise.
Da Dronningen, Jessabel fant ut hva som plaget ham, lo hun høyt.
- Er ikke du Konge? Hvordan våger noen å si nei til deg? Jeg skal sørge for at du får vingården din.
Dronningen skrev til stormennene i byen, og undertegnet brevet med Akabs navn. I brevet ga hun ordre om at det skulle holdes fest, og at Nabot skulle få sitte øverst ved bordet. To kjeltringer skulle sitte rett mot ham og anklage ham for å ha forbannet Gud og Kongen. Denne forbrytelsen ville føre til den sikre død for Nabot.
Det gikk nøyaktig slik Dronningen hadde planlagt. Nabot ble anklaget og tatt til fange. Han ble ført til bymuren, og mistet livet den kvelden.
Da meldingen om Nabot kom til slottet, sprang Jesabel til Akab og ropte:
- Vingården er endelig din! Nabot lever ikke lenger
Kongen var strålende fornøyd over den gode nyheten. Han dro straks til sin nye vingård.
Mens han gikk der og drømte om vinranker og bugnende grønnsaker, oppdaget han at han hadde selskap. Gud hadde sendt Profeten Elia til Nabots vingård.
- Hva bringer deg hit til min nye grønnsakshage? spurte Kongen.
- Jeg kommer med bud fra Herren! Svarte Profeten. Denne vingården er blitt din gjennom en uskyldig manns død! Hvordan kunne du la dette skje? Du og din Dronning vil lide samme skjebne som Nabot!
Da kongen hørte hva som ble sagt, gjemte han ansiktet i hendene sine. Han hadde jo visst om Dronningens planer, uten å stanse det.
Kongen flerret av seg klærne, og kledde seg i striesekker. Han nektet å spise. Alle skulle få se hvor dypt han angret seg.
Da Gud så at Akab virkelig angret seg, sa han til Elia.
- Kongen har forstått hvor galt han har handlet. Jeg skal være nådig mot ham! Han skal få leve livet sitt i fred, men fordi han har gjort noe så alvorlig galt, skal ikke sønnene arve tronen!
​ⒸBarneforlaget