barnesanger og eventyr
Maria og Elisabeth
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Straks Maria hadde mottatt budskapet fra engelen Gabriel, skyndte hun seg opp i fjellbygdene i Judea for å besøke Elisabeth.
Da Maria kom inn i rommet, merket Elisabeth Guds nærvær, og skjønte at den kvinnen som sto foran henne, var moren til Guds sønn.
- Velsignet være du blant kvinner! Utbrøt hun. Hvem er vel jeg? Siden Herrens mor kommer til meg?
Maria løftet blikket mot himmelen og sa:
- Store ting har den mektige Gud gjort mot meg. Hellig er hans navn.
Maria ble hos Elisabeth i tre måneder, før hun dro tilbake til Nasaret.
Tiden kom da Elisabeth skulle føde, og hun fødte en sønn. Familien og naboene frydet seg over at Gud hadde vist henne en slik godhet.
​
- Vi mener at barnet skal kalles Sakarja etter sin far! sa slektningene.
- Nei! sa Elisabeth. Han skal hete Johannes.
- Men det er jo ingen i vår familie som kalles Johannes.
Gjestene vendte seg mot Sakarja og spurte hva han ville at barnet skulle hete. Sakarja var fortsatt stum, og ga tegn til at han ville ha en tavle å skrive på.
Til alles overraskelse skrev han:
- Barnet skal hete Johannes!
I samme øyeblikk fikk Sakarja stemmen tilbake, og han begynte å takke Gud og synge lovsanger.
I alle fjellbygdene i Judea, snakket folk om det som hadde hendt. Alle som hørte om det, forsto at Herren var med barnet.
​ⒸBarneforlaget