barnesanger og eventyr
Isak og Rebekka
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Sara var død, og Abraham visste at han ikke hadde lenge igjen å leve. Han sendte bud på den mest betrodde tjeneren sin.
- Jeg vil at du skal dra til landet der jeg ble født. Der skal du finne en kone til Isak. Jeg vil ikke at han skal gifte seg med en kanaaner.
Tjeneren dro straks avsted til Nakor i Abrahams hjemland. Han hadde med seg ti kameler lastet med kostbare gaver.
Da han kom til Nakor, stoppet han utenfor bymuren, hvor landsbyens piker samlet seg for å hente vann.
Tjeneren så opp mot himmelen, og ba om å få et tegn.
- Kjære Gud, vis meg den rette kvinnen for Isak. La den kvinnen som gir meg vann, være Isaks kone.
Ikke før han avsluttet bønnen, kom en vakker, ung kvinne med en vannkrukke. Hun het Rebekka. Tjeneren gikk bort til henne.
- Jeg er så tørst. Vil du gi meg litt å drikke fra krukken din?
- Ja, drikk så mye du vil. Jeg henter vann til kamelene dine også.
Tjeneren ble glad for at hun var så vennlig. Han plukket ut en stor nesering, og to armbånd av gull, og ga dem til henne som takk.
- Hvem er du datter til? Spurte han. Jeg trenger et sted å sove i natt. Vil du høre om din far lar meg overnatte hos dere?
- Jeg er datter til Betuel. Jeg er sikker på at han vil svare ja! Svarte Rebekka, og fortet seg hjem for å fortelle om alt hun hadde opplevd.
Tjeneren ble varmt tatt imot av familien til Rebekka, de skjønte fort at det var Guds vilje at Rebekka skulle dra til Kanaan sammen med ham.
Neste morgen sa Rebekka at hun veldig gjerne ville dra til Kanaan for å møte Isak. Tjeneren hjalp henne opp på kamelene, og hun vinket farvel til familien sin.
Isak var ute på markene, når han ble oppmerksom på kamelene som kom mot ham.
Tjeneren fortalte han om hvordan Gud hadde pekt ut Rebekka.
Isak ble svært glad i denne vakre kvinnen, og fant stor trøst i henne, i sorgen over sin mor.
​ⒸBarneforlaget