barnesanger og eventyr
Gullkalven
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Moses gikk nok en gang opp på fjellet for å være alene med Herren, og der ble han i førti dager og førti netter.
Gud ga Moses to steintavler. Det var skrevet på begge sider, på forsiden og baksiden. Det var skrevet med Guds fingre.
I mellomtiden var israelittene blitt lei av å vente på Moses. De samlet seg rundt Aron og sa til ham.
- Lag en Gud til oss. En vi kan tilbe. Vi vet ikke hvor det har blitt av denne Moses som førte oss ut av Egypt.
Aron ba dem gi ham alle gullsmykkene de eide.
Da rev hele folket gullringene av ørene sine og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet, støpte det om og formet det til en kalv, og så bygget han et alter til kalven.
Folket tilba dyret og ofret til det, de danset og festet foran det.
- Dette er vår nye gud. Han som førte oss ut av Egypt, ropte de.
Gud ba Moses gå ned fra fjellet, og sendte med ham de to steintavlene der budene var risset inn.
Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så rasende at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem. Så tok han kalven som de hadde laget og kastet den på ilden.
Neste dag var israelsfolket både skamfulle og nedtrykt.
- Dere har gjort en forferdelig synd og brutt det første bud sa Moses. Men jeg vil likevel gå opp på fjellet for å be Gud tilgi dere!
Folket var lettet da Moses kom tilbake. Herren hadde skrevet de ti bud på to nye steintavler.
Moses sa:
- Gud vil fortsatt være deres Gud. Men dere må love å holde budene han har gitt dere.
Folket svarte, at de fra nå av ville adlyde Gud.
Gjennom å gi israelittene budene, viste Gud sin kjærlighet til folket under ørkenvandringen til det lovende landet.
​ⒸBarneforlaget