barnesanger og eventyr
Gjennom Rødehavet
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Da Farao fikk melding om at israelittene hadde flyktet, angret han seg med en gang.
- Hva har jeg gjort? Hvordan kunne jeg la
slavene dra sin vei?
Farao glemte fort alle plagene som hadde rammet landet så hardt.
Han spente for vognen og tok hæren sin med seg. Hele seks hundre vogner, og kun de beste soldatene skulle hente israelittene tilbake.
Det tok ikke lang tid før egypterne nådde dem igjen ved bredden av Sivsjøen.
Da Faraos hær nærmet seg faretruende, ble israelittene livredde, og ropte til Moses.
- Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt? Vi ville bare være i fred, og tjene Egypterne. Heller det enn å dø her i ørkenen.
Moses beroliget folket sitt:
- Vær ikke redde! Herren kommer til å beskytte dere i dag.
Gud ba Moses om å rekke staven ut over havet. Straks kom en kraftig vind fra øst. Vannet delte seg, slik at det ble tørt land bortover sjøbunnen.
Israelittene gikk tvers igjennom sjøen på den tørre bunnen, mens vannet sto som en høy mur på begge sider.
Straks Farao så dette, satte han og hele hæren etter i full galopp, men da rytterne og de mange hundre vognene dundret bortover den tørre havbunnen, ba Gud Moses nok en gang om å løfte staven.
Det gjorde Moses, og vannet skylte over Farao og hele hans hær. Ikke en eneste mann overlevde.
Israelittene kom seg trygt over på den andre siden. De sang, og danset i evig takknemlighet da de så at Gud hadde beskyttet dem.
​ⒸBarneforlaget