Kvinnen turde ikke tro det han sa. Det var for godt til å være sant.

Men det gikk som profeten hadde sagt. På samme tid, året etter fødte kvinnen en sønn.

 

Da gutten vokste opp, hendte det at han hjalp sin far ute på markene. En dag da de drev med innhøsting, følte gutten seg dårlig. Rett som det var, måtte han legge seg ned for å hvile. Faren ble bekymret, og ba gårdsgutten om å bære ham hjem til huset.

Da Moren så hvor syk gutten var, ble fra seg av fortvilelse. Hun løftet barnet opp på fanget, og ba til Gud om hjelp. Men gutten ble bare svakere og svakere. Senere, samme kveld, døde han i sin mors armer. Oppløst i tårer bar hun den livløse kroppen opp på rommet til Elisja.

Hun ropte på mannen sin.

- Jeg trenger et esel. Jeg må skynde meg og finne Elisja.

Like etter salte hun eselet, og fôr avsted.

 

Kvinnen tok igjen Elisja ved Karmelfjellet. Hun slo armene rundt føttene til hans.

- Hvordan kunne Gud gi meg et barn, når det likevel skulle bli tatt ifra meg? ropte hun.

Profeten snudde seg til Gehasi.

- Ta staven min, og løp så fort du kan til Sjunem. Når du kommer frem, skal du legge staven over guttens ansikt.

 

Gehasi gjorde som profeten hadde sagt. Men da han rørte ved guttens ansikt med stokken, lå kroppen like kald.

Da Elisja kom inn i rommet, lå gutten død i sengen. Profeten la hendene sine på den døde gutten, og ba til Gud. Mens han ba slik, begynte guttens ansikt å få farge. I neste øyeblikk åpnet han øynene.

- Be moren komme opp! ropte Elisja.

Gehasi hentet den sønderknuste moren. Da hun så sønnen sittende oppreist i sengen, falt hun på kne foran profeten og takket ham av hele sitt hjerte.

 

Dette var en av mange mirakler, som Herren skulle gjøre gjennom profeten.

 

​ⒸBarneforlaget