Nebukadnesar ble rasende, og befalte at alle vismenn i Babylon skulle drepes. Da befalingen kom ut, lette de også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.

Daniel, som var en ung vismann, vendte seg til Arjok, kongens sjef over livvaktene. Han ville vite hvorfor kongen hadde gitt denne strenge befalingen. Arjok fortalte hvordan det hang sammen. Daniel ba om få en frist, slik at han kunne tyde kongens drøm. Deretter gikk han hjem og fortalte vennene sine hva som var hendt.

Hele dagen og kvelden ba de til Gud om å åpenbare hemmeligheten, så ingen vismenn skulle miste livet i Babylon. Den samme natten ble hemmeligheten åpenbart for Daniel.

 

Dagen etter dro Daniel til slottet. Det var en utålmodig konge som ventet på vismannen.

- Er du virkelig i stand til å fortelle meg drømmen min, og tyde den?

- Ærede konge! Den hemmeligheten er det bare Gud i himmelen som kan fortelle, svarte Daniel. Men Gud har vist meg drømmen din, og hva den betyr.

 

I drømmen din så du en billedstøtte. Hodet på støtten var av rent gull, bryst og armer av sølv, magen og hoftene av kobber og legger og føtter av jern.

Plutselig ble det revet løs en stein fra fjellet, men ikke av menneskehender. Steinen traff statuen og knuste den. Alt av gull, sølv, bronse og jern ble til støv og blåste bort. Steinen som traff statuen ble til et stort fjell som dekket hele jorden.

 

- Det er akkurat hva jeg drømte! Ropte kongen henrykt. Fortell meg nå hva drømmen betyr! 

- Hodet av gull er deg, store konge, og delene av sølv, gull, jern, bronse er riker som skal komme etter ditt. Noen riker vil være sterke, og andre svake, men ingen vil vare evig. Steinen er Guds rike, for det er større enn noe kongerike på jorden, og skal aldri bli ødelagt.

 

Nebukadnesar var målløs. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden, og hyllet Daniel.

- Sannelig den guden dere dyrker, er Gud over alle guder, og Konge over alle konger.

Kongen gav Daniel store gaver, og lot ham styre over Babylon. Daniel ble den fremste av alle kongens rådgivere.

​ⒸBarneforlaget