barnesanger og eventyr
Absalom Gjør Opprør
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Kong David hadde flere barn, en av dem var Absalom. Det fantes ingen i hele Israel som var så vakker som ham. Absalom var mest kjent for sitt lange hår, som skinte i gull. Han så seg ofte i speilet, og drømte om å bli den neste kongen i Israel.
Absalom ble etterhvert besatt på å overta tronen, og ville slett ikke vente til kongen var død. Han kjøpte en vogn, hester og dessuten femti menn som løp foran ham.
Hver morgen stilte han seg ved byporten og snakket med alle som kom for å besøke kongen. Absalom gjorde alt for å bli mer populær enn sin far.
Absalom vant til slutt israelittenes hjerter. Så dro han til Hebron, den gamle hovedstaden i Israel.
I all hemmelighet samlet han en hær rundt seg og sa:
- Når dere hører hornet gjalle, skal dere rope: Absalom er blitt konge i Hebron!
Israelitter kom fra hele landet for å støtte kongsønnen.
Absalom var klar til å angripe kongen, og overta tronen.
Ingen turde å fortelle om dette til kongen. Men til slutt var det en som ikke holdt det ut lenger.
- Herre konge! Hele folket er i ferd med å gå over til Absalom. Han har tenkt å utrope seg selv til konge i kveld.
David satte straks igang store undersøkelser, og han fant ut at det var riktig.
Kongen samlet flere tusen menn og de beste hærførerene ledet an. Selv ble han fint nødt til å stå å vente ved byporten.
- Vær forsiktig med Absalom. Jeg vil ikke at sønnen min skal dø, sa han til hærføreren, Joab og alle soldatene hørte hva som ble sagt.
Så dro hæren ut i Efraim skogen for å kjempe mot Absalom og israelittene. Davids menn fikk raskt overtaket, og opprørerne flyktet i vill panikk.
Absalom kom seg unna på et muldyr. Det vettskremte dyret løp inn mellom noen trær, og det lange håret til Absalom ble viklet inn i grenene på en eik. Slik ble han hengende mellom himmel og jord.
En soldat så det som skjedde og dro for å fortelle det til Joab.
- Hvorfor drepte du han ikke med det samme? Jeg ville belønnet deg stort, tordnet Joab.
Han grep tre tunge spyd, og sammen med våpenbærerne red han dit Absalom var. Kongssønnen mistet livet der ute i skogen.
​
Hverken Joab eller noen i hæren turde å fortelle om slaget til kongen. I stedet sendte de en slave med budskapet.
Kongen satt ved byporten og ventet spent på hvordan det hadde gått med kampen.
- Seieren er vår! ropte slaven og kastet seg ned foran føttene til David.
- Står det bra til med Absalom? Var det eneste kongen ville vite.
- Han fikk den skjebnen som kongens fiende fortjente, svarte slaven.
Med disse ordene skjønte David at sønnen var død. Han hulket og gråt om hverandre. I flere dager sørget kongen over tapet av Absalom.
- Å min sønn, å min sønn, ropte han fortvilet. Hadde jeg bare dødd i stedet for deg.
Ingen i hæren våget å feire seieren så lenge kongen var i sorg.
Men til slutt tok Joab mot til seg og gikk til David.
- Herre, Konge! Du har ført skam over alle mennene som har reddet livet ditt. Ønsket du at dine menn skulle dø i kampen mot Absalom? Hvis du fortsatt vil ha støtte i folket, må du komme og takke dem, og feire seieren med oss!
Da reiste Kongen seg og satte seg i porten. Han forsto at han måtte se bort fra sine egne følelser. Han feiret og hedret soldatene sine. Og Snart var hele Israels hjerter tilbake hos David.
​ⒸBarneforlaget