En dag da solen sto høyt på himmelen kom tre menn på besøk til teltet. Etter å ha fått noe å spise, så den ene av dem på Sara.

- Jeg kommer tilbake om et år på denne tiden, da skal du ha fått en sønn.

Sara sto ved teltåpningen. Hun lo høyt, og nektet å tro på det hun hørte. Abraham hadde nemlig akkurat fylt hundre år, og hun selv nitti. Men nøyaktig som mannen hadde sagt, fikk Sara en gutt året etter, og han fikk navnet Isak.

​

Da gutten var liten, bestemte Gud seg for å sette Abraham på en prøve.

- Abraham! Du skal ta med deg Isak til Moria-landet, til et fjell som jeg vil vise deg. Der skal du ikke ofre en geit eller et lam, men legge din sønn på alteret.

​Abraham sov ikke godt den natten. Han hadde ventet så lenge på dette barnet, og nå var han i ferd med å miste det.

 

Morgenen etter sto han likevel tidlig opp, lesset på eselet, og tok med seg Isak. Sammen dro de avsted til Moria, slik Gud hadde sagt.

Da de nådde toppen av fjellet, bygget Abraham et alter av stein, og la på veden.

- Far hvor er lammet som vi skal ofre? Spurte Isak.

- Gud vil nok selv se seg ut et offerlam gutten min, svarte Abraham gråtkvalt, mens han bandt armene til Isak, og la ham på alteret.

 

Da Abraham dro frem kniven for å ofre sønnen sin, ropte en engel fra himmelen.

- Abraham, Abraham, stopp! Du skal ikke drepe sønnen din! Nå vet Gud hvor høyt du elsker ham. Du var klar til å gi ham din eneste sønn. Det vil gå deg godt i livet, og slekten din kommer til å bli stor. Familien din kommer til å bli så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand.

Da Abraham kikket rundt seg var engelen borte, men nå fikk han øye på en stor vær i tornekrattet. Den ofret han i stedet for sin egen sønn.

Han la så armene rundt Isak, og klemte ham. Abraham visste, at fra nå av ville alt bli bra.

​ⒸBarneforlaget