Tornerose
Et eventyr av Brødrene Grimm
Det var en gang en konge og en dronning som ønsket seg så inderlig et barn, men de fikk det aldri.
En dag, mens dronningen badet, kom en frosk hoppende og sa:
- Ønsket ditt skal bli oppfylt. Før et år er gått, får du få en datter!
Og slik gikk det. Før året var omme, fødte dronningen en liten pike.
Hun var så vakker at kongen ble fra seg av glede. Han bestemte seg for å holde en stor fest.
Han inviterte slekt og venner - og de kloke feene, slik at de kunne ønske barnet alt godt.
Det fantes tretten feer i riket, men siden kongen bare hadde tolv gulltallerkner, så måtte én bli hjemme.
Festen ble feiret med pomp og prakt. Da den var over, kom feene frem én etter én og ga prinsessen gaver.
Den ene gav henne godhet, den andre skjønnhet, den tredje rikdom - og slik fortsatte de, helt til hun hadde fått alt som var verdt å ønske seg i verden.
Men da elleve feer hadde gitt sine gaver, kom den trettende plutselig inn. Hun var rasende over å ikke være invitert. Uten å hilse på noen, ropte hun:
- Når kongsdatteren fyller femten år, skal hun stikke seg på en spinnetein og falle død om!
Så snudde hun seg og gikk. Alle ble forferdet. Da trådte den tolvte feen frem. Hun hadde ennå ikke brukt sitt ønske og sa:
- Jeg kan mildne forbannelsen. Prinsessen skal ikke dø, men falle i en dyp søvn som varer i hundre år.
Kongen befalte straks at alle spinneteiner i riket skulle brennes.
Årene gikk. Prinsessen vokste opp og var så god, klok og vakker at alle elsket henne.
På hennes femtenårsdag vandret hun rundt alene på slottet. Til slutt kom hun til et gammelt tårn. Hun gikk opp trappen og fant en liten dør. I låsen sto en rusten nøkkel. Hun vred den om, og døren åpnet seg.
I rommet satt en gammel kone og spant,
- God dag, gamlemor, sa prinsessen. - Hva er det du gjør?
- Jeg spinner, sa kvinnen.
- Hva er det som snurrer så morsomt? spurte prinsessen nysgjerrig. Hun tok teinen for å prøve - men straks hun rørte den, stakk hun seg i fingeren.
Hun sank ned på en seng og falt i en dyp søvn.
Søvnen bredte seg over hele slottet: kongen og dronningen, hoffet, hestene i stallen, hundene i gården, duene på taket og fluene på veggen sovnet.
Utenfor ble vinden stille, og rundt slottet vokste det opp en tornehekk. Den ble høy og tett, helt til tårnet forsvant i tornekrattet.
I landet gikk det et sagn om den vakre Tornerose, som prinsessen nå ble kalt. Mange kongesønner prøvde å trenge seg gjennom hekken, men tornene lukket seg som fingre, og ingen kom ut igjen.
Etter mange år kom en ung prins til landet. Han hørte en gammel mann fortelle om slottet bak tornehekken, og om den vakre Tornerose som hadde sovet i hundre år. Mange hadde forsøkt å finne henne, men alle hadde mistet livet.
- Jeg er ikke redd, sa prinsen. - Jeg vil se den vakre Tornerose.
Nå var hundre år gått, og tiden var kommet. Da prinsen nærmet seg, var tornehekken full av store, vakre blomster. De åpnet seg og lot ham slippe igjennom uten skade.
I slottsgården så han hundene sove, hestene stå stille i stallen, og duene sitte med hodet under vingen. Inne i slottet sov fluene på veggen.
Prinsen gikk videre, og så hele hoffet sovende i salen, og kongen og dronningen på sine troner. Til slutt kom han til tårnet, åpnet døren og så Tornerose ligge der, så vakker at han ikke kunne ta øynene fra henne.
Han bøyde seg ned og kysset henne.
I samme øyeblikk slo hun øynene opp og smilte til ham. Hele slottet våknet til liv. Kongen og dronningen, hoffet, dyrene og til og med flammene i peisen - alt våknet.
Så ble det holdt et storslått bryllup. Prinsen og Tornerose levde lykkelig alle sine dager.