Friskefrosk Langelår. Kan jeg bo sammen med deg?

Ja da, bare kom inn.

​

Da solen holdt på å gå ned, kom det en liten hare hoppende. 

Den stanset foran votten og spurte:

Hvem er det som bor i denne votten her?

Pilemus Silkehår.

Og Friskefrosk Langelår, og hvem er du?

Jeg er Haremann Hoppsadans, får jeg lov til å bo sammen med dere?

Jada bare kom inn.

Nå var det tre stykker som bodde i votten, og det ble temmelig varmt.

 

Utpå kvelden kom en rev, den stanset ved døren og spurte.

Hvem er det som bor i denne votten?

Pilemus Silkehår.

Friskefrosk Langelår.

Og Haremann Hoppsadans. Hvem er du?

Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere?

Jada bare kom inn.

Nå satt det fire i votten, og tittet ut i skogen og snøværet. 

 

Plutselig kom en ulv settende, og stanset ved votten. 

Hvem er det som bor her?

Det er Pilemus Silkehår.

Friskefrosk Langelår.
Haremann Hoppsadans.

Og Revemor Silkesvans. Men hvem er du?

Jeg er Ulven Aldri Mett. La meg få bo hos dere.

Jada bare kom inn.

Ulven smøg seg inn i votten, og nå var det fem stykker der.

 

Etter en stund kom det et villsvin forbi. Den stanset og spurte:
Hvem bor i denne votten? 

Friskefrosk Langelår.
Haremann Hoppsadans.

Revemor Silkesvans.

Og Ulven Aldri Mett, men hvem er du?

Jeg er Villsvinet Trynebrett, kan jeg også få bo i votten?

Hvis du ikke er for stor så?

Å nei da, jeg skal gjøre meg så liten jeg kan.

Bare kom inn du.

Nå satt det seks i votten, og nå var det veldig trangt, de kunne nesten ikke røre seg.

​

Da knakk det i en kvist, og så kom det en bjørn tassende.

Hvem bor i denne votten her? Spurte bjørnen.

Friskefrosk Langelår.
Haremann Hoppsadans.

Revemor Silkesvans. 

Ulven Aldri Mett.

Og Villsvinet Trynebrett, men hvem er du?

Jeg er Bamsefar Labbdiger, kan jeg få bo sammen med dere?

Vi kan ikke la deg komme inn, vi har ingen plass.
Å jo da, trøkk dere sammen, så går'e nok.

Ja men da må du ikke gjøre deg så brei.

Så krøp bjørnen inn i votten. Det knaket i alle sømmer, for nå var det syv stykker som bodde der.

 

I mellomtiden merket mannen at han hadde mistet votten sin. Han og hunden snudde, og gikk tilbake for å lete etter den. Hunden løp føre, og så fikk den se noe som rørte seg i snøen, akkurat som om det var levende, da begynte hunden å bjeffe.

Og alle dyrene sprang ut av votten, og ble borte i skogen.

Så kom den gamle mannen og tok på seg votten. Han kunne ikke skjønne at den var så god og varm, når den hadde ligget i snøen så lenge.