top of page
Les grantreet hc andersen juleeventyr Eventyr Gratis lydbøker
gratis eventyr barnesanger lydbøker barneforlaget

PIKEN
MED SVOVELSTIKKENE

H.C Andersen

Det var gresselig kaldt. Det snødde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. 

I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt - gikk hun med i hånden. 

Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten mynt. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. 

Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - satte hun seg og krøket seg godt sammen.

piken med svovelstikkene hc andersen lese tekst høre streame gratis eventyr norsk natta historier
  • Piken med svovelstikkene | HC Andersen | Eventyr For Barn | Spotify

De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem turte hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt en eneste svovelstikke, og faren kom til å slå henne.

Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og vinden gikk rett gjennom de tynne veggene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. 

 

Åh, så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! 

Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt hånden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig, og varmet så godt. Åh, så deilig det var! 

Den lille piken strakte føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut. Kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i hånden.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen - og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen - helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se, enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

Nå døde et menneske! sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god.

Mormor, ropte den lille piken. Åh, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet! 

Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp.

Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårsglede i stråleglans.

bottom of page