Fortellingen Om Petter Kanin
Beatrix potter
Det var en gang fire små kaniner. De het Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter.
De bodde sammen med moren sin på en sandbanke under røttene til et veldig stort furutre.
En morgen sa gamle fru kanin:
- Nå, mine kjære. Dere kan gå ut på jordene og ned på landeveien, men ikke gå inn i Herr McGregors hage. Der hadde deres far en ulykke, og Fru McGregor laget pai av ham. Løp nå av gårde - og ikke finn på noen narrestreker. Jeg må ut en tur.
Så tok Fru Kanin en kurv og paraplyen sin og gikk gjennom skogen til bakeren. Hun kjøpte et stykke grovt brød og fem rosinboller.
Flopsi, Mopsi og Bomulldott, som var snille små kaniner, gikk ned til landeveien og plukket bjørnebær. Men Petter, som var svært uskikkelig, løp rett til Herr McGregors hage og klemte seg gjennom porten!
Først spiste han litt kål og noen franske bønner, deretter spiste han noen reddiker.
Men da han ble kvalm, gikk han for å lete etter persille.
Rundt hjørnet ved agurkbedet sto Herr McGregor på kne og plantet nykål. Da han fikk øye på Petter, spratt han opp, grep en rake og ropte:
- Stopp tyven!
Petter var livredd. Han hadde glemt veien tilbake til porten.
Han løp alt han kunne, og jeg tror han hadde sluppet unna - hadde det ikke vært for at han løp rett inn i et stikkelsbærnett. Knappene på jakken hans hektet seg fast. Det var en blå jakke med bronseknapper - ganske ny.
Petter trodde alt håp var ute og begynte å gråte. Noen små spurver hørte ham og ropte:
- Ikke gi opp, Petter
Herr McGregor nærmet seg med en stor sil for å fange ham. Men Petter vrikket seg løs, lot jakken bli igjen og løp videre.
Han løp inn i redskapsboden og hoppet opp i en vannkanne. Det ville vært et godt gjemmested - om den ikke hadde vært full av vann!
Herr McGregor lette overalt. Han løftet blomsterpotter én etter én for å se under dem.
Plutselig måtte Petter nyse:
- Atsjo!
Herr McGregor fór etter ham. Han prøvde å trampe på Petter - som hoppet ut av et vindu og ødela tre potteplanter. Herr McGregor kunne ikke komme gjennom vinduet og ga opp.
Petter satte seg ned for å hvile, gjennomvåt og skjelvende. Han ante ikke hvor porten var.
En gammel mus løp forbi med erter og bønner til familien sin. Petter spurte om veien, men hun hadde en stor ert i munnen og kunne ikke svare. Hun bare ristet på hodet, og Petter begynte å gråte.
Han vandret videre og kom til en dam der Herr McGregor fylte vannkannene sine. På kanten satt en hvit katt og stirret på gullfiskene. Den vrikket på halen som om den var levende. Petter listet seg forbi. Han hadde hørt nok historier om katter fra sin fetter.
Til slutt gikk han tilbake mot redskapsboden. Da hørte han lyden av en rake: skratsj, skratsj. Petter gjemte seg under buskene. Men da ingenting skjedde, krøp han opp i en trillebår.
Der - rett foran ham - sto Herr McGregor og raket løk. Og rett bak ham var porten!
Petter listet seg ned fra trillebåren og løp det forteste han kunne. Han smatt under porten og var endelig trygg ute i skogen. Han stanset ikke før han var hjemme ved furutreet.
Petter var så sliten at han sank ned på den fine myke sanden i kaninhullet. Moren hans var opptatt med å lage mat. Hun la merke til at han hadde mistet klærne sine igjen. Dette var den andre lille jakken han hadde mistet på to uker!
Den kvelden var Petter dårlig. Moren la han i sengen, brettet dynen godt rundt han og laget kamillete. Hun ga ham en skje og sa:
- Dine narrestreker har gjort deg syk og svak, Petter. Men teen vil gjøre deg godt.
Flopsi, Mopsi og Bomulldott spiste derimot brød, melk og bjørnebær til kveldsmat.
Budskap: Den som ikke hører på gode råd, kan fort havne i trøbbel.