Løven og Musa
Det var en gang en løve som lå og sov i gresset. Plutselig ble den vekket av en liten mus som pilte over poten hans.
Løven ble så irritert at den slo poten ned og fanget musen i halen.
- Åh, nå spiser jeg deg, ditt vesle krek! brølte løven.
- Å nei, ikke gjør det! pep musen. - Jeg mente det ikke. Jeg er så liten at du ikke en gang vil kjenne smaken av meg. Hvis du lar meg gå, kan jeg kanskje hjelpe deg en annen dag.
Et eventyr om samarbeid - fra Æsops fabler
Løven lo en rungende latter:
- Hahaha! skal du redde store meg - Kongen over alle dyr? Det kan jeg aldri tro. Men... jeg kan vel la deg gå for denne gangen.
Musen pilte av gårde og kjente friheten som en lykke i sitt lille hjerte.
Noen dager senere runget et mektig brøl over slettene. Det var løven. Den hadde blitt fanget i et nett - en felle lagt ut av mennesker. Løven rev og slet for å komme seg løs, men jo mer den bakset, desto mer viklet den seg inn.
Da kom musen springende og sa:
- Siden du sparte livet mitt - skal jeg nå redde ditt.
Så satte hun i gang med å gnage på tauene.
Tråd for tråd. Knute for knute.
Til slutt var nettet revet i stykker, og løven var fri.
Løven bøyde hodet og sa stille:
- Takk, lille venn. Du har vist meg at man aldri blir så stor at man ikke trenger hjelp fra en liten.
Budskap: Alle kan være til hjelp - uansett hvor små de er.