Løven og De Tre Oksene
Et eventyr om vennskap
Det var en gang en stor, vakker skog i Somalia. Midt i skogen, på en grønn og vid slette, bodde tre okser. En hvit, en svart og en brun okse. De var bestevenner og levde godt sammen.
En dag fikk de besøk av en løve. Oksene ble så redde at de samlet seg og gjorde seg klare til å sloss. For selv om løven var sterk, var de - sammen - sterkere enn ham!
- Ta det med ro, jeg er ikke farlig, sa løven. - Jeg bor på den andre siden av skogen, men der er det så ensomt og øde. Kan jeg ikke bli her hos dere? Vi kan være venner og passe på hverandre.
Oksene syntes det var en god idé å ha en løve som venn. En som kunne beskytte dem mot andre farlige dyr.
En dag var den hvite oksen ute på beite, mens de andre tok seg en middagslur. Da listet løven seg bort til dem og hvisket:
- Vet dere hva? Den hvite oksen er så lys at han skinner om kvelden. De farlige dyrene der ute vil lett legge merke til ham og komme hit for å spise oss. La oss jage den hvite oksen vekk.
Løven har rett, tenkte oksene og jaget han vekk.
Kort tid etter fant løven den hvite oksen helt alene. Han fanget ham - og spiste ham opp.
Etter en stund gikk løven til den brune oksen og hvisket:
- Den sorte oksen er så mørk at han synes altfor godt i dagslyset. Alle de farlige dyrene kommer til å se og spise oss. La oss jage ham bort!
Dette gikk den brune oksen med på.
Det tok ikke lang tid før løven fant den sorte oksen alene. Han fanget ham - og spiste ham opp.
Nå var den brune oksen alene igjen med løven. Det var hans tur til å bli spist opp.
Oksen sloss tilbake alt han kunne, men uten sine venner var han ikke sterk nok til å sloss mot løven. Løven felte ham med klør og tenner.
I det den brune oksen tok sitt aller siste åndedrag, sa han:
- Det er ikke i dag jeg døde, men den dagen jeg jaget bort vennene mine.