Leoparden Som Mistet En Flekk
Leoparden lå under et tre og telte flekkene sine.
Den hadde 98 kullsorte flekker i den myke pelsen.
- Æsj! Nå må du slutte å telle de dumme flekkene dine! Ropte apen fra en gren i nærheten.
- 85, 86, 87, 88 ... telte leoparden videre.
- Gi deg! Jeg er så lei av å høre deg telle hele dagen!
Så hoppet apen av gårde, helt til den kom til skogen der mennesket bodde. Mennesket holdt på å male et gult gjerde. Apen gjemte seg bak en tornebusk og så på.
Etter en stund ble solen sterk. Mennesket satte fra seg spannet med maling og gikk inn i huset for å hvile. Det var akkurat dette apen hadde ventet på.
Den grep spann og pensel og fór av gårde tilbake til treet, der leoparden fortsatt satt og telte.
Apen gjemte malingen i det høye gresset, klatret opp i treet, og satte seg på en gren for å vente.
Leoparden telte, og telte, og telte, og telte. Til slutt sa den fornøyd:
- De er der alle sammen! Nå kan jeg sove!
Snart snorket den så hele treet ristet. Apen listet seg ned til spannet, dyppet penselen i malingen og smøg seg bort til leoparden. Den fant den største flekken - og malte den gul.
Så gjemte apen malingen i gresset, klatret opp i treet og ventet.
Etter en stund våknet leoparden. Den gjespet tre ganger før den begynte å telle flekkene sine.
- 1, 2, 3... 97. bare 97? Jeg har mistet en flekk. Åh hva skal jeg gjøre? Jeg har mistet en flekk!
Apen i treet lo så den nesten falt ned.
- Hvor er det blitt av flekken min? ropte leoparden fortvilet. - Kanskje jeg sitter på den?
Leoparden reiste seg opp og lette i gresset. Men flekken var og ble borte.
Apen lo enda høyere i treet.
Da begynte leoparden å løpe gjennom hele skogen og rope:
- Hvor er flekken min? Hjelp meg å finne flekken min!
Jo mer den ropte, jo flere dyr kom for å hjelpe.
Pinnsvinet lette, elefanten lette, løven lette, og slangen lette. Men ingen klarte å finne flekken, selv om de søkte både oppe i trærne og nede på bakken.
Plutselig hørtes et tordenskrall, og tunge regndråper falt fra himmelen. Alle dyrene søkte ly. Bare leoparden fortsatte å lete.
Da regnet endelig stilnet og solen tittet frem, var leoparden både sliten og søkkvåt. Den satte seg ned for å hvile, mens pelsen tørket i solen.
Plutselig fikk den en fryktelig mistanke.
- Tenk om jeg har mistet enda en flekk?
Den telte igjen.
- 1,2,3 ... og den fortsatte og telle, helt til den kom til - 98. 98? Flekken min er kommet tilbake! Ropte leoparden begeistret. - Hvordan har det skjedd? Først blir den borte, og så kommer den tilbake, helt av seg selv!
Apen lo så den ristet i treet. Men den sa ikke et ord om malingen - eller om regnet som hadde vasket flekken ren.
Den bare lo, og lo, og lo ... helt til den falt ned av treet og rett i spannet med gul maling.
Og det hadde den jammen godt av.
Budskap: Den som lurer andre og ler av dem, kan til slutt bli lurt selv.
