Leoparden Som Mistet En Flekk
Leoparden lå under et tre og telte flekkene sine.
Den hadde 98 kullsorte flekker i den myke pelsen.
- Æsj! Nå må du slutte å telle de dumme flekkene dine! Ropte apen fra en gren i nærheten.
- 85, 86, 87, 88, telte leoparden videre.
- Gi deg! Jeg er så lei av å høre deg telle hele dagen!
Så hoppet apen av gårde, helt til den kom til skogen der mennesket bodde. Mennesket holdt på å male et gult gjerde. Apen gjemte seg bak en tornebusk og så på.
Etter en stund ble solen sterk. Mennesket satte fra seg spannet med maling og gikk inn i huset for å hvile. Det var akkurat dette apen hadde ventet på.
Den grep fatt i spann og pensel og fór avsted gjennom skogen, helt til den kom tilbake til treet der leoparden fortsatt satt og telte.
Apen gjemte malingen i det høye gresset, klatret opp i treet, og satte seg på en gren for å vente.
Leoparden telte, og telte, og telte, og telte. Til slutt sa den:
- De er der alle sammen! Det er bra. Nå kan jeg sove!
Snart snorket den så det ristet i treet. Da snek apen seg ned til spannet med den gule malingen.
Etterpå listet den seg bort til leoparden og studerte flekkene nøye, helt til den fant den som var aller størst. Så dyppet apen penselen i spannet og malte over flekken, helt til det ikke var synlig lenger.
Apen gjemte malingen i gresset, klatret opp i treet igjen og ventet.
Etter en stund våknet leoparden. Tre ganger gjespet den før den begynte å telle flekkene sine.
- 1, 2, 3, sa den, og telte, og telte helt til den kom til 97. Men da skrek den. - 97? bare 97? Jeg skal jo ha 98! Jeg har mistet en flekk. Åh hva skal jeg gjøre? Jeg har mistet en flekk!
Apen i treet lo så den holdt på å bli kvalt.
- Hvor er det blitt av flekken min? ropte leoparden. - Hvor er den? Hvor er flekken min?
Plutselig kom den på noe.
- Åh, kanskje jeg sitter på den?
Leoparden reiste seg opp og lette i gresset. Men flekken var og ble borte.
Apen lo enda høyere i treet.
Da begynte leoparden å løpe gjennom hele skogen og rope:
- Hvor er flekken min? Jeg må finne igjen flekken min!
Jo mer den ropte, jo flere dyr kom for å hjelpe.
Pinnsvinet lette, og elefanten lette, og løven lette, og slangen lette. Men ingen klarte å finne flekken, selv om de søkte både oppe i trærne og nede på bakken.
Plutselig hørtes et tordenskrall, og tunge regndråper falt fra himmelen. Pinnsvinet, elefanten, løven og slangen søkte ly. Men leoparden fortsatte å lete.
Da regnet stilnet, og solen tittet frem igjen, var leoparden både sliten og søkkvåt. Den satte seg ned for å hvile, mens pelsen tørket i solen.
Men plutselig fikk den en fryktelig mistanke.
- Tenk om jeg har mistet enda en flekk? 1,2,3... og den fortsatte og telle, helt til den kom til 98. 98? - Den er kommet tilbake, ropte leoparden begeistret. - Flekken min er kommet tilbake! Hvordan har det skjedd? Først blir den borte, og så kommer den tilbake, helt av seg selv!
Apen i treet lo så den nesten datt ned på bakken. Men den sa ikke et ord om malingen eller om regnet som hadde vasket flekken ren igjen. Den bare lo, og lo, og lo.
- Merkelig! Kolossalt merkelig, mumlet leoparden og ristet på hodet.
Og da lo apen så mye at den faktisk datt ned - rett i spannet med den gule malingen! og det hadde den jammen godt av.
Budskap: Den som lurer andre og ler av dem, kan til slutt bli lurt selv.
