Kongen og Kålhodene
Et eventyr fra Estland
Det var en gang en konge som var så glad i kål. Bak kongeslottet lå en åker med rekker av store, fine kålhoder, og hver dag gikk kongen dit med hagekannen sin.
Han gikk fra plante til plante og vannet kålen. Og hver dag tok han med seg et kålhode tilbake til slottet. For kongen ville ha kål til frokost, middag og kvelds.
- Det er godt jeg har denne kålåkeren, sa han fornøyd.
Men i landet bodde det en heks som het Sutraputra. Hun hadde en geit - og den geiten var fryktelig grådig, særlig på kål.
- Du får dra til kongens hage og spise så mye du vil! sa heksen til geiten.
Geiten sprang straks til kongens hage, stanget opp porten og bykset rett inn i kålåkeren.
Der raste den rundt mellom kålhodene, rev i dem med hornene og spiste seg mett.
Hver kveld kom geiten, og hver morgen fant kongen kålhoder som var gnagd på og ødelagt.
Kongen og vaktene hans prøvde å fange geiten, men det klarte de ikke. De jaget den ut, men hver kveld var den tilbake.
- Jeg må bli kvitt den geiten, sa kongen til seg selv. Han grublet lenge, og en dag fikk han en idé.
Kongen dro til torget for å kjøpe en lås til hageporten. Men låsene kostet mer enn han ville betale.
- Jeg kjøper bare et nøkkelhull, sa han til konen som solgte låser. - Det er bedre enn ingenting.
Torgkonen ristet på hodet.
- Du kan ikke bare ha et nøkkelhull. Du må ha en nøkkel også.
- Nei, sa kongen. - Jeg trenger bare nøkkelhullet.
Han kjøpte bare et nøkkelhull og satte det fast på hageporten.
Nå kommer ikke geita seg inn i hagen, tenkte kongen.
Men tror ikke du geita kom seg inn? Jo visst!
Geiten så på porten. Det var jo ingen nøkkel der, så porten var ikke låst. Hun stanget til -og porten gikk opp. Snart spiste hun kål som aldri før.
Jeg må bli kvitt den geiten, tenkte kongen igjen.
Han bestemte seg for å sette en hund til vakt foran porten. På torget fantes det store, sterke hunder med skarpe tenner. Men de kostet mange penger, og kongen ville ikke bruke så mye.
Jeg lager en hund selv, tenkte han. En hund av tre er billigere - og den ser like farlig ut!
Han snekret og spikket til langt på kveld. Da hunden var ferdig, så den riktig så skummel ut. Kongen satte den foran porten.
Om kvelden kom geiten. Hun stanset foran porten av tre. Men hunden bjeffet ikke. Da stanget geiten til den, så den falt over ende. Og så sprang hun inn i åkeren og spiste kål som aldri før.
Jeg må bli kvitt den geiten, tenkte kongen for tredje gang. Han tenkte og tenkte - helt til han kom på noe nytt.
Hver dag klokken tolv fyrte kongens soldater av et skudd fra kanonen. Da lød det et veldig drønn over hele landet. Ja, det smalt så høyt at folk skvatt - selv om de visste at det bare var kongens kanon.
Jeg skal skremme geiten med et skudd! tenkte kongen.
Neste dag gikk han til slottsmuren med en diger pose under armen. Da klokken slo tolv, braket kanonen løs: BANG!
Kongen klemte posen godt sammen, bandt den igjen - og mente at han hadde fanget kanonskuddet inni.
Så la han sekken foran hageporten og ventet.
Utpå kvelden kom geiten. Nysgjerrig snuste den på sekken, pirket med hornene - og stakk hull i den.
BANG!
Skuddet dundret rett mot geiten. Den skvatt så fælt at den styrtet av gårde i panikk. Den ble så skremt at den aldri våget å nærme seg slottet igjen.
Endelig kunne kongen rusle rundt i åkeren sin i fred og ro, mens han vannet kålhodene og nøt synet av de store, grønne bladene.
Og har han ikke noe annet å gjøre, så gjør han det ennå.