Kongen og kongens vakt forsøkte å fange geiten, men det klarte de ikke. Så jaget de den ut av hagen, men geiten kom igjen og igjen. Den raste rundt i åkeren mellom kålhodene, og tok en bit her og en bit der. 

Jeg må bli kvitt den geiten, sa kongen til seg selv. Han grublet over det, og en dag fikk han en idé. 

 

Han dro til torget for å kjøpe en lås til porten. På torget var det mange låser, men kongen syntes de var alt for dyre.

Jeg kjøper bare et nøkkelhull, sa han til konen som solgte låser. Det er bedre enn ingenting. 

Torgkonen så på kongen og ristet på hodet.

Du konge, sa konen. Du kan ikke bare ha et nøkkelhull. Du må ha en nøkkel å sette i nøkkelhullet.

Nei, sa kongen. Jeg behøver ikke noen nøkkel. Jeg behøver bare et nøkkelhull.

 

Så han kjøpte bare et nøkkelhull og gikk hjem til slottet. Der satte han nøkkelhullet fast på hageporten. 

Nå kommer ikke geita seg inn i hagen, tenkte kongen. 

Men tror Du geita kom seg inn? Ja visst! 

 

Geiten stoppet ved porten og så på låsen med nøkkelhullet. Det var ingen nøkkel der. Porten var ikke låst. Da stanget geiten til porten så den gikk opp på vidt gap! Trollgeiten kom seg inn i hagen og spiste kål som aldri før.

 

Jeg må bli kvitt den geiten, tenkte kongen. Han grublet lenge på det. Og så, en dag fikk kongen en ny idé. Han ville sette en hund til vakt foran porten. Den skulle bjeffe og skremme geiten vekk.

 

Det var mange slags hunder til salgs på torget. Det var store hunder med hoggtenner. Når De bjeffet og flekket tenner, ble folk så skremt at de rømte sin vei. Nå kunne kongen gå til torget og kjøpe seg en hund. Men hunder kostet mange penger, og det ville ikke kongen bruke.

Han ville snekre seg en hund av tre. Det blir like bra, tenkte han. Og så er det billig, sa han. 

Så snekret kongen en hund. Han arbeidet til langt på kveld i snekkerverkstedet, og en dag, var hunden ferdig. Det var en stor hund, og den så fryktelig farlig ut. Kongen satte hunden ved porten til vakt. 

Nå skal du være flink og skremme geiten, sa han. Så gikk han sin vei, og lot hunden stå vakt.

 

Hunden stod foran porten. Den var stille og stum. Om kvelden kom geiten til porten.

Tror du den ble skremt? Neida. 

Geiten stanset foran porten og så på hunden av tre. Den bjeffet ikke. Da stanget geiten til hunden så den datt over ende. Så sprang den inn i hagen og rett ut i kålåkeren. Og der spiste den kål som aldri før.

​

Jeg må bli kvitt den geiten, tenkte kongen. Han grublet lenge på det. Og en dag, fikk han en ny idé. Hver dag klokken tolv fyrte kongens soldater av et skudd fra kongens kanon. Da lød det et veldig drønn over hele landet. Ja, det smalt så høyt at alle folk skvatt opp av forskrekkelse, selv om de visste, at det bare var kongens kanon. 

Jeg skal skremme geiten med et skudd! tenkte kongen.

 

Neste dag gikk han til slottsmuren med en diger pose under armen. Han stilte seg like ved kanonen og åpnet posen. Når skuddet kom, ville kongen fylle posen med et BANG! 

Han holdt posen vid åpen og ventet på skuddet. Nøyaktig klokken 12 fyrte soldatene av kanonen.

BANG! Der smalt skuddet! Kongen klemte posen hardt igjen og surret åpningen fast. Nå hadde han kanonskuddet i posen, og posen var helt lukket. 

Kongen skyndte seg ned til slottsporten i hagen. Der la han posen med kanonskuddet.

 

Utpå kvelden kom geiten. Da den så posen, ble geiten nysgjerrig. Den begynte å undersøke posen. Den pirket borti den med hornene og puffet på den, og så stakk den et hull i posen.

BANG! Kanonskuddet smalt rett mot geiten, så den styrtet av gårde i panikk, uten å se seg tilbake. Den ble så skremt at den aldri våget å nærme seg slottet igjen. 

 

Endelig kunne Kongen, i fred og ro, vanne kålhoder mens han ruslet rundt i åkeren i slottshagen. Og har han ikke noe annet å gjøre, så gjør han det ennå.