Hvorfor Frosken Og Slangen
Ikke Leker Sammen
Et eventyr om vennskap og fordommer
Det var en gang en froskeunge som hoppet av sted mellom kratt og busker. Plutselig fikk den øye på noe langt og tynt som lå foran seg på stien. Skinnet glitret i alle regnbuens farger.
- Hei du! ropte froskeungen. - Hvorfor ligger du der på stien?
- Jeg varmer meg i sola, svarte den fremmede og vred seg sakte.
- Jeg heter slangeungen. Hva heter du?
- Jeg heter froskeungen. Skal vi leke?
Så lekte slangeungen og froskeungen sammen hele formiddagen.
- Se hva jeg kan! sa froskeungen og hoppet høyt i lufta. - Jeg kan lære deg å hoppe hvis du vil?
Så lærte han slangeungen å hoppe, og sammen hoppet de fram og tilbake på stien.
- Se hva jeg kan, sa slangeungen.
Og så krøp han på magen rett oppover en trestamme.
- Skal jeg vise deg hvordan jeg gjør det?
Så lærte slangeungen froskeungen hvordan man kunne gli på magen og klatre i trær.
Etter en stund ble de begge sultne og bestemte seg for å dra hjem for å spise middag. Før de skiltes, avtalte de å møtes igjen neste dag.
- Takk for at du lærte meg å hoppe, sa slangeungen.
- Og takk fordi du lærte meg å klatre i trær, sa froskeungen.
Så dro de hver til sitt.
Da froskeungen kom hjem, ropte han ivrig:
- Mor! Se hva jeg kan!
Han krøp på magen bortover bakken.
Froskemor ble forskrekket.
- Hvor i all verden har du lært det?
- Slangeungen viste meg det. Vi har lekt sammen hele dagen. Han er den nye kameraten min.
Froskemor ristet på hodet.
- Familien Slange er en grusom familie. De har gift i tennene. Du må aldri leke med slangeungen. Og du skal ikke krype på bakken. Sånt gjør ikke frosker!
Samtidig kom slangeungen hjem.
- Se hva jeg kan! ropte han, og hoppet opp og ned så moren skulle se.
- Hvem har lært deg det der? spurte slangemoren.
- Froskeungen! Det er den nye vennen min.
- Tull og tøys, sa slangemor strengt. - Slangefamilien har vært uvenner med familien Frosk så lenge noen kan huske. Neste gang du treffer froskeungen, skal du fange ham og sluke ham. Slanger hopper ikke.
Neste dag møttes froskeungen og slangeungen igjen. Men denne gangen holdt froskeungen seg på avstand.
- Jeg kan ikke krype med deg i dag, ropte han og hoppet et skritt tilbake.
Slangeungen tenkte på det moren hans hadde sagt:
Hvis froskeungen kommer nærmere, skal jeg bare kaste meg over den og sluke den.
Men så husket han hvor fint de hadde hatt det dagen før. Han sukket trist, og forsvant inn blant buskene.
Siden lekte froskeungen og slangeungen aldri mer sammen. Men de satt ofte for seg selv i sola og tenkte på den ene dagen da de hadde vært venner.
Budskap: Fordommer kan ødelegge vennskap før det får blomstre.