Gutten Som Ropte Ulv
Et eventyr om ærlighet og tillit- av Æsops fabler
Det var en gang en gjetergutt som voktet sauene for folk i landsbyen.
Hver morgen samlet han sauene og drev dem ut på beite, og hver kveld førte dem tilbake igjen.
Noen dager var det fint i fjellskråningen, og tiden gikk fort. Andre dager kjedet han seg, for han hadde ikke annet å gjøre enn å se på sauene som gresset fra morgen til kveld.
En dag fant han på noe å more seg med.
- Ulven kommer! Ulven kommer! ropte han av full hals. Det er en ulv som vil ta sauene!
Folk i landsbyen slapp alt de hadde i hendene og kom løpende for å jage bort ulven.
Men det var det ingen ulv. De fant bare gjetergutten - som lo så tårene trillet da han så de sinte, røde ansiktene deres.
Gjetergutten gjorde det samme igjen, én gang til - og enda flere ganger. Hver gang kom folk opp fra landsbyen for å hjelpe ham mot ulven.
Men så, en vinterkveld da gutten skulle til å samle sauene for hjemturen, kom det faktisk en ulv. Han merket det først på sauene, som ble urolige og begynte å breke. Like etter fikk han øye på en lang, grå skygge som snek seg nærmere flokken.
Nå ble gutten virkelig redd. Ulven var stor og farlig, og alt han hadde å forsvare seg med, var gjeterstaven.
Han ropte så høyt han kunne:
- Ulven kommer! Ulven kommer! Det er en ulv som vil ta sauene!
Men denne gang kom ingen fra landsbyen for å hjelpe ham. Noen hørte ropene, men ristet bare på hodet og sa:
- Nei, den går vi ikke på lenger. Han har lurt oss mer enn én gang for mye.
Før gutten rakk å hente hjelp, hadde ulven tatt hele saueflokken.
Budskap: Ingen vil tro en løgnhals - selv når han snakker sant.