Er Det Noen Hjemme?
Eventyr Fra Afrika
En gang for lenge siden hadde elefanten små ører - og var jungelens konge. Dyrene så opp til ham, og alle tenkte at den største og sterkeste måtte være den modigste.
Men en dag skulle det skje noe som endret alt.
Langt inne i jungelen bodde det en antilope. En ettermiddag hun kom hjem fra tur, ble hun overrasket: Døren hennes sto åpen.
Det var da rart, tenkte hun. Jeg er sikker på at jeg låste den før jeg dro.
Hun listet seg inn og ropte forsiktig:
- Er det noen her?
- JA! svarte en dyp stemme. - Jeg er antilopespiseren og jeg er kommet for å spise deg!
Den stakkers antilopen fikk panikk og løp det forteste hun kunne gjennom jungelen. Hun løp og løp, helt til hun fant elefanten, jungelens mektige konge.
- Hva er i veien? spurte elefanten.
- Å kjære mektige Konge, hjelp meg! svarte antilopen, og fortalte om den skumle inntrengeren.
Elefanten fulgte henne hjem, gikk inn i huset og spurte:
- Er det noen her?
- JA! svarte den dype stemmen. - Jeg er elefantspiseren, og jeg er kommet for å spise deg!
Elefanten skvatt, løp for livet ut av huset - og antilopen fulgte hakk i hæl.
De løp så fort at de nesten trampet ned løven.
- Hva er det som står på? spurte løven.
- Det er et digert monster i huset mitt, sa antilopen. - Den vil spise oss alle!
- Hm! Det skal vi nok se på, sa løven bestemt.
Han marsjerte mot huset, og antilopen og elefanten fulgte skjelvende etter.
Vel fremme ropte løven:
- Er det noen hjemme her?
- JA! svarte den dype stemmen - Jeg er løvespiseren, og jeg er kommet for å spise deg!
- Det skal vi nok se på! brølte løven, og stormet inn.
Der, midt på bordet, satt en liten mus. Den lo så hjertelig at den nesten rullet av stolen. For den hadde snakket inn i en kokosnøtt, for å gjøre stemmen sin dyp, mørk og mystisk.
Men da løven flekket tenner, ble musen brått stille. Den kastet fra seg kokosnøtten og pilte skrekkslagen ut i jungelen.
Elefanten ble flau. Tenk at han, den store og sterke, hadde latt seg skremme av en liten mus! Han ble så skamfull at ørene hans vokste seg digre, så han kunne skjule ansiktet bak dem.
Deretter ga han kongekronen sin til løven, for han mente at det modigste dyret måtte være jungelens konge.
Og selv om han etterhvert sluttet å være flau, glemte han aldri det som hadde skjedd.
Kanskje er det derfor elefanter den dag i dag er kjent for å ha spesielt god hukommelse – og for å være redde for mus.
Budskapet: Selv den største og sterkeste kan føle frykt. Mot handler ikke om størrelse, men om å tørre å møte det man er redd for.