Han forsto ikke hvorfor han ikke klarte å få noen venner. Han var jo egentlig ikke slem, bare veldig ensom.

 

Lærerinnen i landsbyen hadde hørt om trollet og ønsket å gå opp til fjellet for å ta en alvorsprat med han.

Da hun kom fram til trollet, ropte hun:

Hei du troll! Du kan ikke fortsette å skremme menneskene. Det er ikke riktig!

 

Trollet hadde aldri møtt noen som våget å snakke slik til ham før. 

Han begynte å gråte og sa:

Jeg er så lei meg. Jeg ville bare ha venner, men ingen vil være sammen med meg.

 

Lærerinnen så på trollet med medfølelse:

Jeg forstår at du er ensom, men det er bedre måter å få venner på. Du kan være snill og vennlig mot menneskene. Hjelp dem når de trenger det, og du vil se at de vil like deg.

 

Trollet lyttet til lærerinnen og bestemte seg for å følge rådene hennes. 

Han lovet å være snill, og slutte å skremme menneskene. 

Lærerinnen ble glad og sa at hun ville hjelpe ham med å lære å oppføre seg.

 

Gjennom ukene som fulgte, lærte trollet hvordan han skulle være vennlig og hjelpsom. 

Han lekte med landsbyens barn, hjalp de eldre med tunge oppgaver og reparerte ødelagte gjerder.

 

Menneskene så at han ikke var slem, men bare hadde vært ensom og usikker. 

Snart begynte de å like ham, og ønsket å bli hans venner.

 

Trollet forsto at det å være snill og vennlig var veien til ekte fellesskap. Og Det var takket være den bestemte lærerinnen som gjorde noe, og viste ham veien.

​ⒸBarneforlaget