Den Syvende Far i Huset
Et norsk folkeeventyr | Asbjørnsen og Moe
Det var en gang en mann som var ute å ferdes. Langt om lenge kom han til en stor og vakker gård - det var en herregård.
- Her skal det bli godt å få hvile, sa han da han kom innenfor grinden.
Tett ved sto en gammel mann med grått hår og skjegg og hogde ved.
- God kveld, far, sa ferdesmannen, - Kan jeg få låne hus i natt?
- Jeg er ikke far i huset, sa gamlingen. - Gå inn i kjøkkenet og snakk til far min.
Ferdesmannen gikk inn i kjøkkenet. Der traff han en mann som var enda eldre. Den gamle lå på kne foran peisen og blåste på varmen.
- God kveld, far, får jeg låne hus i natt? spurte ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, sa den gamle. - Gå inn i stua og snakk med far min. Han sitter ved bordet.
Ferdesmannen gikk inn i stuen og snakket med den som satt ved bordet. Han var mye eldre enn de andre. Den gamle hakket tenner, ristet og skalv, og leste i en stor bok - nesten som et lite barn.
- God kveld, far, vil de låne meg hus i natt? spurte ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, svarte den gamle. - Men snakk med far min, han som sitter i benken.
Ferdesmannen gikk til ham som satt i benken. Den gamle holdt på å fylt en pipe med tobakk, men han var så sammenkrøpen og skalv så mye på hendene at han nesten ikke klarte å holde på pipen
- God kveld, far, sa ferdesmannen igjen. - Kan jeg få lånt hus i natt.
- Jeg er ikke far i huset, svarte den gamle. - Men snakk til far min, som ligger i senga.
Ferdesmannen gikk til sengen, og der lå en gammel, gammel mann, som det ikke var noe annet liv i å enn et par store øyne.
- God kveld, far, kan jeg få låne hus i natt? spurte ferdesmannen.
- Jeg er ikke far i huset, svarte mannen med de store øynene. - Men snakk med far min, han som ligger i vogga.
Ja, ferdesmannen gikk til vogga. Der lå en eldgammel kar, så sammenkrøpen at han ikke var større enn et spedbarn.
- God kveld, far, kan jeg få låne hus i natt? sa mannen.
Det gikk lenge før han fikk svar, og enda lenger før gamlingen var ferdig med det. Til slutt sa han, som de andre:
- Jeg er ikke far i huset. Snakk med far min - han henger i hornet på veggen.
Ferdesmannen stirret oppover veggene, og til sist fikk han øye på hornet. Da han så nærmere etter, skimtet han et fal med noe som liknet et menneskeansikt. Da ble han så skremt at han rope høyt:
- God kveld, far! Vil du låne meg hus i natt?
Det pep oppe i hornet som en liten tertitt:
- Ja, barnet mitt!
Og med ett kom det inn et bord, dekket med de kosteligste retter. Da han hadde spist og drukket, kom det inn en god seng med reinsdyrsfeller. Ferdesmannen var lettet over at han, langt om lenge, hadde funnet den rette far i huset.
Budskap: Vær tålmodig, høflig og utholdende - så vil du få det du trenger.