Den Lure Geitebukken
Det var en gang en mann som tok med seg geiteflokken sin til byen for å selge dem. Det var tett skog på begge sider av veien, og mannen bestemte seg for å ta en pause og la dyrene gresse.
En av geitene, en geitebukk, hadde forstått at de ikke hadde lenge igjen å leve. Han så nå sitt snitt til å få med kona og geitekillingen deres til å gresse i utkanten av flokken. Straks bonden så en annen vei, smatt de tre dyrene inn mellom trærne, og der begynte de å løpe.
De stoppet ikke før ved solnedgang. Da var de kommet til en elv som slynget seg langs en stor, grønn slette. Geitebukken bestemte at her skulle de slå seg ned.
Neste morgen gikk alle tre langs elva og spiste av det saftige, grønne gresset. Plutselig så geitebukken en tiger som gjemte seg i nærheten. Rask som lynet fikk han skjøvet kona og geitekillingen foran seg inn i et stort, hult tre som sto der.
Tigeren sa til seg selv:
- Det var flaks. Nå må jeg bare få tak i maten som har gjemt seg inne i treet.
Da killingen hørte dette, ble den livredd og satte i å breke høyt og sårt. Pappa geitebukk var også redd, men han gjorde seg modig og sa med høy stemme:
- Å, gutten min! Hvorfor må du ete så mye? Hvordan i all verden skal jeg klare å skaffe nok mat? I dag har du alt spist tre elefanter og fem tigere, og nå vil du ha enda flere tigere. Jeg greier ikke skaffe mer mat sånn som du eter.
Geitekillingen skrek enda høyere da han hørte faren sin snakke på denne måten, men i stedet for å trøste ham, sa faren:
- Ro deg ned, gutten min. Ja, ja, ja - jeg skal gå ut og lete etter enda en tiger.
Da tigeren hørte dette, ble han redd og tenkte:
- Jeg kommer til å bli geitebukkens mat i stedet for at han blir min. Tre elefanter og fem tigere…og nå vil han ha enda mer? Den ungen må være en slags kjempe.
Akkurat da stakk geitebukken hodet ut av hullet i treet, så på tigeren og ropte til sønnen:
- Ikke skrik mer. Du skremmer vekk tigeren før jeg får fanget ham. Nå skal jeg straks gå ut og hente ham til deg.
Tigeren ble vettskremt, og før geitebukken rakk å gjøre noe mer, snudde han seg og løp det forteste han kunne inn i skogen.
Han løp og løp helt til han støtte på en rev. Reven så forbauset på ham og spurte:
- Heisan! Hvorfor løper du som om du har djevelen i hælene?
Tigeren fikk så vidt pest fram:
- Jeg ble nesten drept! Det bor en slags kjempe i skogen, og han holdt på spise meg.
- Åh? sa reven. - Og hvordan så denne kjempen ut? Han må vel ha vært så stor som en elefant?
- Nei, ikke akkurat, sa tigeren. - Han hadde langt, lurvete skjegg og svarte horn.
Da reven hørte dette, skjønte han straks at det var en geitebukk, og ikke en kjempe som tigeren hadde møtt.
- Ha ha ha! En tiger? Du er kongen i skogen og spiser alle dyr. Det er trist at du er redd for en liten geit. Det du snakker om er ingen kjempe, men en geitebukk. Og geitebukker skal du og jeg spise til frokost. Ta meg med til ham, så skal jeg knekke nakken på ham for deg!
- Nei, nei! Ropte tigeren - Jeg vil aldri gå tilbake dit. Da er det garantert jeg som blir frokost!
- Hvis du er så redd, sa reven. - så kan du binde halen fast i min, så er du helt trygg.
Det gikk tigeren med på. De bandt halene sammen, og tigeren følte seg sikker på at reven ikke ville stikke av. Så viste tigeren vei, og snart var de tilbake ved engen og det hule treet.
Tigeren snudde seg, klar til å løpe hvis det ble for farlig. Reven var fornøyd. Nå skulle han vise hvor modig han var, og når han hadde gjort det, ville tigeren lyde ham. Han ropte høyt:
- Hei! Du langskjeggede geitebukk! Kom ut med det samme og la meg ete deg! Ja, du kan kanskje lure tigeren, men du lurer ikke meg!
Geitebukken ropte tilbake:
- Hei! Du dumme, late rev! Tidlig i morges ba jeg deg gå ut og finne tigere som min sønn kunne få til frokost. Så kommer du tilbake alt nå! Ja, få se - hvor mange tigere du har med? Hæ? Én?
Geitebukken lot som om han var på vei ut av treet, mens han fortsatte å rope sint.
- Gi meg den tigeren med det samme. Og se å pell deg av gårde og finn flere!
Da tigeren hørte dette var han sikker på at reven hadde lurt ham. Han gjorde et kjempesprang for å komme seg unna, og reven ble rykket med fordi de var bundet sammen. Tigeren prøvde å løpe den ene veien, og reven den andre. I stedet falt de begge i elven, og der tok det ikke lang tid før begge druknet.
Fra den dagen fikk geitebukken og familien hans leve i fred - for både tigere og rever.
Budskap: Vær klok og bruk hodet når du møter fare. Den som er smart og tenker raskt, kan vinne over den som er sterkest.