Da moren fikk høre hva datteren hadde sagt, ble hun rasende og hun kastet en forbannelse over henne.

- Hvis du er så travel med å bygge huset ditt, skal det aldri bli ferdig, og du må bygge og bygge alle dine dager!

Det er derfor spindelvev er så skjøre og tynne og går lett i stykker. Edderkoppene holder alltid på å reparere på nettene sine.

 

Den neste naboen gikk til, var Herr Pinnsvin. Hun fortalte om morens sykdom, og at hun gjerne ville se sønnen sin før hun døde. Men Herr Pinnsvin svarte:

- Å nei. Jeg bærer pinner for å lage et gjerde i øyeblikket. Jeg har absolutt ikke tid til å dra hjem.

Da moren hørte hva han hadde sagt ble hun like sint som hun hadde vært på eldstedatteren.

- Jeg forbanner sønnen min, sa hun. Har han ikke tid å besøke meg, skal han sannelig få bære pinner! Ja, han skal aldri bære annet enn pinner!

Fra den dagen har pinnsvinet alltid hatt ryggen full av pinner.

​

Nå gikk naboen til den andre datteren med budskapet fra moren, til Frøken Skilpadde. Men heller ikke Frøken Skilpadde hadde tid å dra hjem til sin mor.

- Nei, dessverre, sa hun. Nå skal jeg til elva med klesvasken min. Som du ser har jeg denne store bylten med meg. Jeg har ikke tid å dra hjem.

Den syke moren ble like skuffet og sint.

- Min skilpaddedatter, sa hun. Hvis du er så travel med å vaske klær i elva at du ikke kan besøke meg, da skal det alltid forbli slik at du har en bolle med klærne dine på ryggen!

Og slik ble det. Skilpadden går alltid rundt med det store skallet sitt på ryggen.

 

Til slutt gikk naboen til den yngste datteren, Frøken Bie. Frøken Bie var også travel. Hun holdt på å finne mat som hun kunne lagre til vinteren. Da naboen fortalte at moren var alvorlig syk, slapp Frøken Bie det hun hadde i hendene.

- Å kjære vene, sa hun. Så fortet hun seg å lage en kurv med deilige retter og små presanger. Deretter skyndte hun seg av sted til moren sin. Da hun kom fram holdt hun en svalende klut på pannen til sin mor, og i de neste dagene stelte hun henne som best hun kunne.

- Min kjære datter Frøken Bie, sa moren. Jeg ønsker deg alt godt for framtiden. Måtte all maten du lager alltid være søt, velduftende og helsebringende!

Og slik ble det. Bien lager honning, som er søt og sunn, og dufter deilig.