Den Gode Datter
Et eventyr om familie og omsorg - fra Laos
Det var en gang en far og en mor som hadde fire barn. Frøken Edderkopp, Herr Pinnsvin, Frøken Skilpadde og Frøken Bie.
Årene gikk, og faren ble syk og døde. Moren måtte oppdra barna sine alene.
Ikke lenge etter at de hadde blitt store og flyttet hjemmefra, ble også hun syk. Hun kjente at døden nærmet seg, og kalte på naboen.
- Gå og finn barna mine, slik at jeg kan ta farvel med dem før jeg dør!
Naboen gikk først til den eldste datteren, Frøken Edderkopp.
- Du må komme hjem. Moren din er syk og kommer til å dø!
- Å, nei, svarte Frøken Edderkopp. Jeg har det altfor travelt med å bygge huset mitt. jeg kan ikke komme nå.
Da moren fikk høre hva datteren hadde sagt, ble hun rasende og sa:
- Hvis du er så travel med å bygge huset ditt, skal det aldri bli ferdig. Fra nå av skal du bygge og bygge alle dine dager!
Og slik ble det. Det er derfor spindelvev går så lett i stykker, og edderkopper stadig må reparere dem.
Den neste naboen gikk til, var Herr Pinnsvin. Hun fortalte om morens sykdom, og at hun gjerne ville se sønnen sin før hun døde. Men Herr Pinnsvin svarte:
- Å nei. Jeg bærer pinner for å lage et gjerde i øyeblikket. Jeg har ikke tid til å dra hjem.
Da moren hørte hva han hadde sagt, ble hun like sint som hun hadde vært på eldstedatteren.
- Jeg forbanner sønnen min! Har han ikke tid å besøke meg, skal han sannelig få bære pinner! Ja, han skal aldri bære annet enn pinner!
Og slik ble det. Fra den dagen har pinnsvinet alltid hatt ryggen full av pinner.
Nå gikk naboen til den andre datteren med budskapet fra moren, til Frøken Skilpadde. Men heller ikke Frøken Skilpadde hadde tid å dra hjem til sin mor.
- Nei, dessverre, sa hun - Nå skal jeg til elva med klesvasken min. Som du ser, har jeg denne store bylten med meg.
Da moren fikk høre det, sukket hun tungt og sa:
- Min skilpaddedatter! Hvis du er så opptatt med å vaske klær at du ikke har tid til å besøke meg, skal du bære den vaskebollen på ryggen for alltid.
Og slik ble det. Skilpadden går alltid rundt med det store skallet sitt på ryggen.
Til slutt gikk naboen til den yngste datteren, Frøken Bie. Frøken Bie var også travel. Hun holdt på å finne mat som hun kunne lagre til vinteren. Men da naboen fortalte at moren var alvorlig syk, slapp Frøken Bie det hun hadde i hendene.
- Å kjære vene! sa hun. Så fortet hun seg å lage en kurv med deilige retter og små presanger. Deretter skyndte hun seg av sted til moren sin. Da hun kom fram holdt hun en svalende klut på pannen til sin mor, og i de neste dagene stelte hun henne så godt hun kunne.
- Min kjære datter Frøken Bie, sa moren - Jeg ønsker deg alt godt for framtiden. Måtte all maten du lager alltid være søt, velduftende og helsebringende!
Og slik ble det. Bien lager honning, som er søt og sunn og dufter deilig.
Budskap: kjærlighet og omsorg til dem som har tatt var på oss, gir belønning som varer livet ut.