Det hele begynte borte i den andre enden av byen - i et hønsehus.

Solen gikk ned, og hønene fløy opp. En av dem, en med hvite fjær og korte ben, la hver dag akkurat så mange egg som var ventet av henne, og var en respektabel høne på alle måter.

 

Da hun kom opp på pinnen sin, tok hun til å plukke seg med nebbet, og så falt det av en liten fjær.

Der gikk den, sa hun. - Jo mer jeg piller av meg, jo vakrere blir jeg.

Dette var noe hun sa for spøk, for det var hun som var den muntre blant disse hønene, enda hun var MEGET respektabel

Så sovnet hun.

 

Mørkt var det rundt omkring dem. Høne satt tett ved høne. Men den som satt nærmest henne, sov ikke.

Hun både hørte og ikke hørte, slik som en bør gjøre her i verden hvis en vil leve i ro og fred. Men til nabohønen på den andre siden MÅTTE hun allikevel hviske.

Hørte du hva som ble sagt – her ved siden av? Jeg vil ikke nevne noe navn, men her er en høne som vil plukke seg - for å ta seg ut!

Hvis jeg var hane, så ville jeg forakte henne!

​

Rett overfor hønsene satt uglen sammen med uglemann og uglebarn.

De hadde skarpe ører i Den familien, så de hørte hvert ord, av det hønen ved siden av sa, og de rullet med øynene og uglemor viftet seg med vingene.

Hør bare ikke etter - Men dere hørte vel hva som ble sagt? Jeg hørte det med mine egne ører, og en skal høre mye før de faller av!

Det er en av hønene som i den grad har glemt hva som sømmer seg for en høne, og hun sitter der og piller alle fjærene av seg - MENS hanen sitter der og ser på!

Dette er ingenting for barna å høre på, sa uglefar

 

Jeg vil nå likevel fortelle det til nabofuglen. Det er en meget aktverdig ugle å være sammen med. Og så fløy uglemor.

Hu-uh! Uhuu! tutet de begge to, så det hørtes helt ned i duehuset.

Har dere hørt det? Hu huu. Det er en høne som har plukket av seg alle fjærene for hanens skyld! Hun fryser i hjel! Ja - Hvis hun ikke har gjort det alt! Uhuu!

​

Hvor? Hvor? kurret duene.

I gården på den andre siden. Jeg har så godt som sett det selv. Det er nesten uanstendig å fortelle det. Men det er HELT sant.

Tror, tror hvert evige ord, sa duene, og kurret ned til sin egen hønsegård

Det er en høne - ja, noen sier det er to,  som har plukket alle fjærene av seg for ikke å se ut som de andre - så hanen skal legge merke til dem.

Det er et farlig spill! Det er lett å forkjøle seg og dø av feber - Og nå er de døde begge to!

 

Våkn opp! Våkn opp! gol hanen og fløy opp på plankegjerdet. Søvnen satt i øynene på ham ennå, men han gol likevel

Det er tre høner som er døde av ulykkelig kjærlighet til en hane. De har plukket av seg alle fjærene! Det er en grusom historie og jeg vil ikke beholde den for meg selv. Fortell den videre.

 

Fortell den videre, fortell den videre! pep flaggermusene, og hønene klukket, og hanene gol. (Høner og haner i kor): Fortell den videre! Fortell den videre!

 

Og så fór historien fra hønsehus til hønsehus – Og til slutt kom historien tilbake til hønsegården der den først var gått ut fra.

HØNE: Det er fem høns, het det nå, som alle sammen har RIBBET fjærene av seg BARE for å vise hvem av dem som var blitt magrest på grunn av kjærlighetssorg til hanen,

Og så hakket de hverandre til blods  - og falt døde ned - til skam og skjensel for hele familien og til stort tap for eieren.

​

Og hønen som hadde mistet den løse lille fjæren, kjente naturligvis ikke sin egen historie igjen. Og ettersom hun var en respektabel høne, sa hun:

Huff jeg forakter de hønsene! Men det er flere av samme sorten. Slikt noe skal en ikke tie stille med, og JEG skal gjøre mitt, til at denne historien kommer i avisen, og da går den hele landet over. Ja, det har de fem hønene fortjent - familien deres med.

 

Og så kom det i avisen. Og det er helt sant: En liten fjær - kan godt bli til fem høns.