Jeg drømte at jeg sto ved Nilen. Plutselig kom det syv feite og sterke kuer opp av elven for å beite. Etter dem kom syv tynne og stygge kuer opp av samme vann og slukte de feite kuene, men etterpå, var de var fortsatt like tynne.

Josef tenkte seg litt om før han sa:

- Egypt kommer til å få syv år med gode avlinger, og mat i overflod, etterfulgt av syv år med sult. Du må bygge store låver, og lagre korn til senere tider.

Farao ble så mektig imponert over Josefs forklaring, at han ga ham den høyeste stillingen i landet.

- Du skal herske over hele Egypt! Erklærte han. Det er kun jeg som skal stå over deg!​

Josef ble satt til å lede arbeidet med å lagre korn for de vanskelige årene. 

 

Og Faraos drøm ble sann, slik Josef hadde sagt. 

Tørken rammet alle, og folk kom langveisfra for å kjøpe korn. 

 

Jakob måtte også sende sønnene sine til Egypt. Josef kjente brødrene igjen med det samme, men de kjente ikke igjen den mektige egypteren.

Josef så at den yngste broren, Benjamin ikke var med i følget. Han sa med streng stemme:

- Jeg er sikker på at dere er kommet for å spionere på Egypt.

- Nei Herre, svarte brødrene. vi er ærlige folk. Vi er tolv brødre av en og samme far, den yngste er hjemme, og en av oss lever ikke lenger.

- Jeg tror dere er spioner. Svarte Josef strengt. Derfor må en av dere blir her som gissel, til dere har hentet deres yngste bror, først da vil jeg tro dere.

 

Brødrene dro hjem, og fortalte hva de hadde opplevd i Egypt. 

Det var ikke lett for Jakob å la Benjamin dra. Brødrene måtte love på tro og ære, at ingenting skulle skje med lillebroren.

- Hvis det skjer noe med Benjamin vil jeg gå i graven med det samme.

 

Brødrene kom seg omsider til Egypt, og nå ville Josef sette dem på prøve! Han ville se om de hadde forandret seg.

Josef ga dem alt det kornet de kunne bære, men i Benjamins sekk gjemte han sølvbegeret sitt. 

Brødrene satte så kursen hjemover, men de hadde ikke kommet langt, før Josefs vakter stoppet dem, og fant sølvbegeret. 

Brødrene ble arrestert og ført frem for Josef. De kastet seg ned på gulvet og ba om nåde.

Josef lot som om han var sint og sa:

- Den som stjal sølvbegeret mitt skal bli her og være min slave, dere andre kan dra.  

Brødrene ble livredde. Faren hadde allerede mistet en av sine yndlingssønner. Det kom til å knuse ham helt dersom de kom hjem uten Benjamin.

- Ta meg i stedet for ham, ba en av brødrene. Far kan ikke bli rammet av nok en stor sorg!

Nå visste Josef at de hadde forandret seg og tårene hans rant av lykke.

- Jeg er Josef, deres bror, han dere solgte til Egypt. Jeg er nå blitt Faraos fremste rådgiver, og hersker over hele Egypt. Dra hjem og hent far, så kan vi alle leve godt sammen.

 

Da Brødrene kom hjem, trodde ikke faren på det de fortalte, men da han så de fine vognene Josef hadde sendt med dem, ropte han:

- Dette er stort. Josef, min sønn lever! Jeg må avsted for å se ham før jeg dør!

 

De dro straks til Egypt, og da Jakob så Josef, kastet han seg om halsen hans og gråt lenge.

Nå som jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever, kan jeg dø lykkelig.

 

Slekten slo seg ned i Egypt og der levde de godt i mange mange år.

​ⒸBarneforlaget