barnesanger og eventyr
Jona og Den Store Fisken
Redigert av: Gunhild Sophie Thaulow-Landmark
Herren sa til profeten Jona:
- Gå til storbyen, Ninive og rop høyt at jeg har sett ondskapen der!
Jona likte ikke folket i Ninive, og ville ikke at de skulle høre Guds ord, så han dro til Jaffa, bort fra Herren.
I Jaffa fant han et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen, og gikk ombord. Da skipet dro fra kai, sendte Herren en sterk storm over havet. Det blåste så hardt, at skipet holdt på å bli knust.
Sjømennene ble redde. De ropte på hver sin Gud, og for å lette på skipet, kastet de lasten som var ombord, på sjøen, men bølgene ble stadig mer truende.
Jona var gått ned i skipet, og lå og sov tungt.
Skipsføreren gikk ned til ham og ropte:
- Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp, og be til guden din om å berge oss!
Profeten sa:
- Det er jeg som er skyld i stormen, jeg er hebreer, og flykter fra Gud. Kast meg over bord, og så vil stormen gi seg!
Sjømennene ville ikke høre på Jona. De prøvde å ro tilbake til land, men bølgene slo sterkere, og sterkere mot dem. Til slutt så de ingen annen utvei enn å kaste profeten ut i havet. Med ett la vinden seg, og sjøen ble stille.
Herren sendte en stor fisk som slukte Jona. Han ble inne i buken i tre dager og tre netter. Profeten takket Gud for at han var i live, og lovet å følge hans ord. Da talte Herren til fisken, og den kastet Jona opp på land. På nytt ba Herren Jona dra til Ninive. Jona gikk inn i byen og ropte:
Om førti dager skal Ninive legges i grus!
Kongen og alle undersåttene visste at de hadde syndet, og ønsket å omvende seg fra sin onde livsstil. Da Gud så dette, endret han planen sin, og ville ikke lenger utslette byen.
Jona mislikte dette sterkt. Han ønsket at folket skulle bli straffet. Profeten gikk ut av byen, og stanset på østsiden av den. Han laget en løvhytte og satt seg, for å se hvordan det gikk med byen.
Gud lot en ricinus-busk vokse over Jona, for å gi ham skygge. Jona hadde stor glede av busken. Men ved daggry, sendte Gud en orm som spiste opp røttene slik at busken visnet.
Da solen sto opp, sendte Herren en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han ble helt utmattet.
- Jeg vil heller dø enn å leve! ropte han til Gud.
Gud svarte:
- Er du virkelig så sint fordi busken visnet? Du har ikke gjort noe for at busken skulle vokse og gro. Busken ble til på en dag, og den ble ødelagt i løpet av en natt. Når du sørger over en busk, hvorfor skal ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive hvor det bor titusener mennesker og dyr som jeg har skapt. Disse menneskene vet ikke forskjell på høyre og venstre. Hvorfor skulle ikke jeg vise dem barmhjertighet og omsorg?
​
​ⒸBarneforlaget