Den natten talte Gud til Bileam. 

- Ikke dra med høvdingene, du skal velsigne folket mitt, ikke forbanne dem.

 

Neste morgen bad Bileam dem om å dra tilbake og fortelle at han ikke kunne hjelpe kongen. 

Da sendte Balak andre høvdinger, flere og bedre enn de første. De tryglet ham.

- Kom med oss så vil Balak vise deg stor ære. Alt du ber om skal du få. Bare kom og forbann dette folket. Gud ba Bileam nok en gang om å stå imot disse mennene.

Men denne gangen, hørte han ikke på Gud. Tidlig neste morgen sto han opp, salte eselhoppen sin og dro avsted sammen med Moabs høvdinger.

 

Gud ble rasende og stilte en av englene sine på veien som en motstander. Da Bileam kom ridende, fikk eselet øye på engelen som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet ble livredd, og gikk ut i grøften. Bileam slo til med kjeppen for å få det på veien igjen.

Snart kom de til en smal sti. På begge sider var det høye fjellvegger. Enda en gang stoppet eselet. Det trykket seg så nærme fjellveggen at Bileam klemte foten sin, han skrek høyt og ga den nok et slag.

Da Herrens engel viste seg en tredje gang la eselet seg ned på veien. Nå ble Bileam så rasende at han dengte eselet hardt med kjeppen sin. Det lille, tålmodige eselet så opp på ham og sa:

​- Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg tre ganger? Er ikke jeg det eselet du har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang latt være å adlyde deg?

 

Da åpnet Gud Bileams øyne så han fikk se engelen som sto på veien. Bilealm kastet seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Engelen sa til ham:

- Hvorfor slår du eselet ditt? Jeg har stått i veien for ham tre ganger med sverd i hånden. Hver gang har eselet brakt deg i sikkerhet.

- Jeg har syndet, svarte Bileam. Jeg vil gjerne snu og dra tilbake.

- Nei! svarte Engelen. Du skal reise videre, men du skal kun si det jeg befaler.

 

Da Bileam kom frem til fjellene ble han mottatt av kongen Balak.

- Jeg kan kun si det Gud legger i min munn. Jeg kan ikke forbanne det israelske folket slik du har bedt meg om.

Kong Balak likte ikke det han hørte. Han ba Bileam bli med opp på en av fjelltoppene.

- Der har kanskje ikke Herren noe imot at du forbanner folket. Du skal gjøre det.

 

Bileam fulgte med Kong Balak, og de kom til den høyeste fjelltoppen. Der Talte Gud til Bileam. Bileam snudde seg så mot Kong Balak og sa:

- Ingen kan hindre israelsfolket i å nå det lovede landet. Herren deres Gud er med dem. Gud som førte dem ut av Egypt har styrke som en villokse.

 

Bileam trosset Kong Balak, og velsignet Israelittene.

Kongen ble fra seg av raseri. Han slo hendene sammen og ropte til Bileam:

- Jeg ba deg om å forbanne mine fiender, men i stedet velsigner du dem? Jeg hadde tenkt å vise deg stor ære, men se…Herren har nå nektet deg denne æren. Bileam svarte:

- Jeg har allerede forklart dine sendebud, at jeg ikke kan gå i mot Herrens ord. Uansett hvor mye sølv eller gull noen konge gir meg. Jeg må tale det som Gud sier.

 

Kongen forsto nå at det var umulig å få Bileam til å forbanne Israelittene, så han vendte hjem til Moab. De siste ordene Bileam sa til Kong Balak var:

- Jeg ser en stjerne som stiger opp fra Jakob. Det vil være en kongestav fra Israel.

 

Og slik gikk det til at israelittene fikk dra videre mot det lovede landet, der stjernen en gang i fremtiden, skulle stige opp over Betlehemsmarken og kongenes Konge skulle bli født.

​ⒸBarneforlaget