Askepott
Brødrene Grimm
Det var en gang en rik mann som hadde en eneste datter. Hun var like snill som hun var vakker.
Plutselig døde hennes mor, og etter en tid giftet faren seg igjen. Den nye konen hadde to døtre fra før, og de var både slemme og stygge mot den nye stesøsteren.
– Du skal hete Askepott, sa den ene. For din plass er ved ildstedet, blant aske og støv.
– Du skal vaske gulvene og holde huset rent hver eneste dag, sa den andre søsteren hånlig.
Slik gikk det til at Askepott måtte slite og streve fra morgen til kveld i sitt eget hjem.
De slemme stesøstrene gikk alltid kledd i nydelige, fargerike kjoler. Askepott fikk aldri nye klær, og til slutt hadde hun bare filler igjen å ha på seg.
En dag kom det et brev fra slottet. Kongen og dronningen inviterte alle byens piker til ball. Det ble sagt at den kjekke tronarvingen skulle velge seg en brud.
– Du må krølle håret vårt, Askepott! ropte søstrene. Hvis vi skal ha noen sjanse hos prinsen, må vi gjøre oss vakre.
– Åh! Tenk om jeg også kunne være med på ballet... sukket Askepott mens hun krøllet håret til stesøstrene.
– Hva skal du på et slottsball? skrek de, og lo så stygt at Askepott hadde mest lyst til å lugge dem.
Likevel strøk hun de flotte kjolene deres og løp ærender for dem hele dagen. Hun hadde ikke tid til å gjøre noe for seg selv - og hva nyttet det, når hun ikke eide en eneste kjole?
Omsider dro søstrene til ballet, og Askepott ble sittende alene sammen med den hvite katten sin.
– Du er den eneste vennen jeg har i hele verden, gråt hun.
Men der tok hun feil. Hun hadde glemt gudmoren sin - den gode feen som alltid passet på henne. Plutselig sto feen der, og badet i et skinnende hvitt lys.
– Hvorfor sitter du her og gråter, Askepott? spurte hun mildt.
– Fordi jeg så inderlig …
– Jeg vet hva du ønsker deg, avbrøt feen. Det er derfor jeg er kommet - for å oppfylle alle dine ønsker! Nå skal du endelig få belønning fordi du har vært så snill og tålmodig. Gå ut i kjøkkenhagen og hent et gresskar.
– Et gresskar? Hva skal jeg med det?
– Følg godt med nå, sa feen.
Så rørte hun ved gresskaret med tryllestaven sin, og til Askepotts store forbauselse vokste det større og større, helt til det ble til en nydelig vogn - belagt med gull og sølv, og med dypblå fløyelsgardiner for vinduene.
– Men en slik vogn kan bare en prinsesse kjøre i, mente Askepott. - Det må vel hester til for å dra den?
– Vær tålmodig, lille Askepott, jeg er ikke ferdig ennå. Se i museburet – der finner du det vi trenger.
I buret var det seks spretne mus. Askepott slapp dem ut én etter én, og feen berørte dem med tryllestaven. De seks grå musene ble straks til seks hvite, fyrige hester.
– Men et så flott kjøretøy trenger en dyktig kusk, sa feen.
– Skal jeg se etter om det er rotter i fellen? spurte Askepott. - Kanskje du kan gjøre en rotte om til en kusk?
– Ha! Det kan jeg nok, svarte feen.
Askepott fant tre store rotter og valgte ut den største. Den ble straks forvandlet til en flott kusk med uniform og sølvknapper.
– Se der, nå er alt klappet og klart! sa feen, og så holdt hun på å legge fra seg tryllestaven
– Men kjolen min? Jeg kan vel ikke gå i disse fillene? Stesøstrene mine er kledd i sin fineste stas!
Ikke før hadde hun sagt det, så ble fillene hennes forvandlet til den skjønneste kjole, besatt med funklende perler.
– Og her får du den aller siste gaven, sa feen, og rakte henne et par glassko - så vakre at Askepott aldri hadde sett maken.
– Men du må love én ting, du må være tilbake her før klokken slår tolv. Er du for sent ute, vil vognen forvandles til et gresskar, hestene til grå mus, kusken til en rotte – og du vil stå der i fillene dine.
– Jeg lover, jeg lover! ropte Askepott.
Så satte hun seg i vognen, som brakte henne til slottet.
Straks prinsen så henne, skred han selv fram for å ønske henne velkommen. Aldri før hadde han sett noen så vakker.
– Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hun må være en ordentlig prinsesse fra et land langt borte, hvisket gjestene.
Til og med de to stygge stesøstrene stirret forundret på den ukjente skjønnheten.
Orkesteret, som hadde sluttet å spille da Askepott trådte inn i ballsalen, spilte nå opp til dans.
Lett som en fjær danset Askepott i prinsens armer, og glasskoene førte henne som i en drøm.
Men ikke et øyeblikk glemte hun den gode feens formaninger.
Da klokken slo kvart på tolv, rev hun seg løs fra prinsens armer, og fløy nedover slottstrappen.
Prinsen lette gjennom hele slottet etter den vakre prinsessen som plutselig hadde forlatt ham.
Til slutt kom han over glasskoen hennes på slottstrappen. Han befalte tjenerne å gå rundt til alle husene i byen. De skulle la alle de unge pikene prøve skoen.
På alle torg og i alle gater leste de kongelige tjenerne opp prinsens befaling. De gikk ikke forbi et eneste hus. Til slutt kom de til huset der Askepott bodde. Søstrene beordret henne på kjøkkenet.
Selv trådte de fram begge to og ville prøve skoen.
Men samme hvor mye de prøvde og klemte sammen tærne – så nyttet det ikke. Føttene deres var altfor store til at de passet til den yndige lille glasskoen.
– Finnes det ingen flere unge piker her i huset? spurte kongens tjenere.
– Bare Askepott, sa den ene søsteren motvillig. Men hun er bare en simpel tjenestepike.
– Alle må prøve skoen, svarte tjeneren bestemt.
Askepott stakk frem sin lille fot. Og tror du den passet? Ja! Skoen passet perfekt.
I det samme dukket den gode feen opp med tryllestaven sin, og plutselig var Askepott kledd i den skjønneste kjole.
Da forsto stesøstrene at Askepott hadde vært den mystiske prinsessen på ballet.
De kongelige tjenerne førte Askepott til slottet – og rett inn i prinsens armer.
Omsider ringte bryllupsklokkene for de to.
Det ble jubel og glede over hele landet. Prinsen og Askepott levde lykkelig alle sine dager.
Budskap: vær snill og god, så kan drømmer gå i oppfyllelse - selv når alt virker umulig.