barnesanger og eventyr
Petter Planter Pølser
Forfatter: Christopher Thaulow-Landmark
Petter elsker å spise pølse.
Pølse med brød og to striper med ketchup takk, pleier han å si. Sennep er for voksne.
Jo flere barn i barnehagen, jo flere bursdager. Alle vet jo, at bursdag betyr pølser. Ja...og kake da. Sjokoladekake med glasuuur. Mmmm.
I dag er det ingen som har bursdag, og mamma har ikke bakt kake, men de skal ha pølser til middag. Når pappa handler i butikken sier Petter at han Må handle de pølsebrødene som har frø på.
Endelig er det middag. Petter tygger i seg sin tredje pølse, og så får han en kjempe idé.
​Hva om jeg planter frøene på pølsebrødet? Da vil det vel vokse opp pølse med brød? At ingen har tenkt på det før?
Petter sier ingenting til mamma og pappa. Han sniker til seg et pølsebrød, uten at de legger merke til det, sier takk for maten og løper ut.
Hmm, men hvor skal jeg plante frøene? Jeg må finne en hemmelig plass. Et sted bare jeg kan gå å spise pølse, akkurat når jeg vil.
Så kommer Petter til å tenke på et hus like ved.
Der bor det ingen, det er perfekt.
Etter en kort sykkeltur er Petter fremme. Han ser seg til venstre, så til høyre og snurrer seg rundt noen ganger. Han må være helt sikker på at ingen har fulgt etter han.
Petter tar forsiktig av ett og ett frø. Stikker dem ned i jorden og heller på litt vann fra vannflasken. Petter har sett at mamma planter sånn.
Kjipp kjapp kjopp, enkelt som bare det.
Petter besøker pølsegården hver morgen og hver ettermiddag. Han passer også på å vanne godt.
Plutselig en dag ser Petter at det begynner å vokse noe opp fra jorden.
Jippi, jeg har klart det. Snart kan jeg komme hit og spise så mange pølser jeg orker. YES!
Petter sykler stolt hjem. Nå er det bare å ha ketchup flasken klar.
Og nøyaktig syv dager senere er de tre første pølsene klare.
Hele sommeren spiser Petter pølse med brød.
​
En dag, mens Petter spiser sin andre pølse, hører han en stemme langt borte. Den roper på han.
Petter, Petteeeer!
Stemmen kommer nærmere og nærmere.
Det er mamma jo, tenker han.
Petteeer nå må du våkne!
Hæ? Våkne? Hva mener hun?
Petter ser seg forvirret rundt og oppdager at han ligger i sengen. Mamma står over han og smiler.
Drømte du noe fint vennen min? Du lå og tygget som om du spiste noe godt.
Petter ble skuffet over at det hele var en drøm.
Mamma? Kan drømmer bli til virkelighet?
Ja kjære deg, hvis du virkelig prøver, kan det meste skje.
Så hvem vet? Kanskje man kan plante et pølsebrødfrø, og få nok pølser, resten av livet.
â’¸Barneforlaget
