Å, kjære, kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg, sa den syvende.

​

Og så bad de om pannekake alle sammen. Den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille.

 

Åh ja da, barna mine, vent nå til den har vendt seg, så skal dere få pannekake alle sammen. Se bare så tykk og velnøyd den ligger der.

Da pannekaken hørte dette, ble den redd. Og rett som det var, så vendte den av seg selv, og ville ut av pannen, men den falt ned igjen på den andre siden. Og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet, og trillet av sted som et hjul ut gjennom døren, og av sted bortetter veien.

 

Hei da! Kjerringa etter med pannen i den ene hånden og sleiva i den andre, det forteste hun kunne. Og barna etter henne igjen, og gamlefar, hinkende til slutt.

Hei, vent da! Knip den! Ta den! Hei! skrek de i munnen på hverandre, og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaken var flinkere til bens, enn alle sammen.

 

Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.

God dag, pannekake, sa mannen.

Gud signe, mann brann, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake. Trill ikke så fort, bli og la meg ete deg, sa mannen.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå

fra deg, mann brann, sa pannekaka og trillet og trillet til den møtte en høne.

 

God dag pannekake, sa høna.

God dag, høne pøne, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg, sa høna.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren, sju skrikerunger og mann brann,

så kan jeg vel gå fra deg, høne pøne, sa pannekaken og trillet som et hjul bortover veien. 

 

Så møtte den en hane.

God dag, pannekake, sa hanen. 

God dag, hane pane, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg, sa hanen.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, fra mann brann og fra høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg, hane pane, sa pannekaken, og la seg til å trille og trille det forteste han orket. 

​

Da den hadde trillet en lang stund, så møtte den en and.

God dag, pannekake, sa anda.

God dag, ande vande, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg, sa anda.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg vel gå fra deg, ande vande, sa pannekaken og tok til å trille det forteste den kunne.

 

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gås.

God dag, pannekake, sa gåsa.

God dag, gåse våse, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg få ete deg, sa gåsa.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, og fra ande vande, så kan jeg vel gå fra deg, gåse våse, sa pannekaken og trillet av sted igjen.

 

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.

God dag, pannekake, sa gassen.

God dag, gasse vasse, sa pannekaken.

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bli litt og la meg ete deg, sa gassen.

Når jeg har gått fra kone krone, gamlefaren, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande og fra gåse våse, så kan jeg vel gå fra deg, gasse vasse, sa pannekaken og tok til å trille og trille, det forteste den orket.

 

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gris.

God dag, pannekake, sa grisen.

God dag, gylne grisesylte, sa pannekaken, og la til å trille og trille det forteste han orket.

Nei, bli litt, sa grisen Du trenger ikke bråfly slik. Vi to kan da gå i mak og slå følge over skogen; det skal ikke være riktig trygt der, sa han. 

 

Det syntes pannekaken det kunne være noe i, og så gjorde de så. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for den; men pannekaken kunne ikke komme over.

Sett deg på trynet mitt, sa grisen, så skal jeg frakte deg over jeg. Pannekaken gjorde så.

Nøff! sa grisen og tok pannekaken i én jafs, og da pannekaka ikke kom lenger, er ikke reglen lenger heller.