Gullhår Og De Tre Bjørnene
Det var en gang tre bjørner som bodde i et hus langt inne i skogen. Den ene var en stor, svær pappabjørn. Den andre var en mellomstor mammabjørn, og den tredje var en bitteliten babybjørn.
En morgen laget mammabjørnen en diger gryte med grøt til frokost. Hun fylte en stor bolle til pappabjørnen, en mellomstor bolle til seg selv og en bitteliten bolle til babybjørnen. Deretter gikk de en tur i skogen mens de ventet på at grøten skulle bli kald.
Samme morgen var en liten jente som het Gullhår også ute og gikk en tur. Hun hadde gått mye lenger enn hun først hadde tenkt, og nå var kommet inn i en dyp skog hvor hun aldri hadde vært før. Plutselig fikk hun øye på et lite hus mellom trærne. Hun banket på døren, men ingen åpnet, så hun gikk rett inn.
Det var så koselig inne i huset at hun bestemte seg for å sette seg og hvile litt. Først satte hun seg på den store stolen til pappabjørnen.
- Den er alt for hard for meg, sa hun.
Så satte hun seg på den mellomstore stolen til mammabjørnen.
- Den er alt for myk for meg, sa hun.
Til slutt satte hun seg på den bittelille stolen til babybjørnen.
- Men denne er akkurat passe, sa hun.
Og så brakk stolen i mange biter!
Gullhår gikk videre inn i rommet og fant de tre grøtbollene. Det luktet så deilig at hun bestemte seg for å smake.
Først smakte hun på grøten til pappabjørnen.
- Den er alt for varm for meg, sa hun.
Så smakte hun på grøten til mammabjørnen.
- Den er alt for kald for meg, sa hun.
Så smakte hun på grøten til babybjørnen.
- Men denne er akkurat passe, sa hun. Og spiste den opp.
Deretter gikk Gullhår opp trappen til soveværelset. Hun så på tre sengene og bestemte seg for å ta en liten lur.
Først prøvde hun den store sengen til pappabjørnen.
- Den er altfor hard for meg, sa hun.
Så prøvde hun den mellomstore sengen til mammabjørnen.
- Den er altfor myk for meg, sa hun.
Tilslutt prøvde hun den bittelille sengen til babybjørnen.
- Men denne er akkurat passe! sa hun.
Og så sovnet hun!
Like etterpå kom de tre bjørnene hjem fra turen. De merket straks at noen hadde vært i huset deres.
- Noen har sittet i stolen min, sa pappabjørnen med den dype stemmen sin.
- Noen har sittet i stolen min også, sa mammabjørnen og var litt mildere i målet.
- Noen har sittet i stolen min! sa babybjørnen med den spede stemmen sin.
- Og den er gått helt i stykker!
De tre bjørnene gikk videre og oppdaget grøtbollene.
- Noen har smakt på grøten min, sa pappabjørnen.
- Noen har smakt på grøten min også, sa mammabjørnen.
- Noen har smakt på grøten min, sa babybjørnen.
- Og spist den opp!
Så gikk de opp trappen.
- Noen har ligget i senga mi, sa pappabjørnen.
- Noen har ligget i senga mi også, sa mammabjørnen.
- Noen har ligget i senga mi, ropte babybjørnen.
- Og hun ligger der ennå!
I det samme våknet Gullhår. Da hun så de tre bjørnene stå og stirre på henne, spratt hun ut av den bittelille sengen og løp ned trappen så fort hun kunne. Og før bjørnene rakk å snu seg, var hun ute av døren.
Hun løp og løp helt til hun kom hjem - og hun gikk aldri mer ut i den dype skogen.
Budkap: nysgjerrighet er naturlig, men man må lære hvor grensen går. Det er ikke greit å bare ta seg til rette uten å spørre først.