De Tre Små Grisene
Et ramseeventyr om mestring
Det var en gang en grisemor som hadde tre små griseunger. Da de ble store, var det for mange munner å mette, og grisemoren klarte ikke å forsørge dem alle. Derfor bestemte hun seg for å sende dem ut i verden for å søke lykken. En dag la de tre små grisene ut på reise, de dro hver til sin kant.
Den første lille grisen møtte en mann som bar på en høybør.
- Kjære mann, kan du gi meg litt strå så jeg kan bygge hus? spurte grisen.
Mannen ga ham strå, og grisen bygde seg et hus av høy.
Den første lille grisen hadde akkurat fått huset ferdig da den store ulven kom og banket på døra:
- Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn, slipp meg inn, ropte ulven.
- Å nei, det tør jeg ikke. svarte grisen med skjelvende stemme.
- Da vil jeg puste og pruste og blåse huset ditt ned! sa ulven.
Og ulven pustet og prustet og blåste ned huset - og spiste den vesle grisen.
Den andre lille grisen møtte en mann med en stor bunt løv.
- Kjære mann, kan du gi meg det løvet så jeg kan bygge meg et hus? spurte han.
Mannen ga ham løvet, og grisen bygde seg et hus av løv.
En dag kom ulven og banket på døra.
- Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn, slipp meg inn!
- Nei, nei det tør jeg ikke, hvisket grisen, skjelvende av skrekk.
- Da vil jeg puste og pruste og blåse huset ditt ned! svarte ulven.
Og ulven pustet og prustet og blåste huset ned - og spiste den vesle grisen.
Den tredje lille grisen møtte en mann med en haug med murstein.
- Kjære mann, vil du gi meg de mursteinene så jeg kan bygge meg et hus? spurte grisen.
Mannen ga ham mursteinene, og grisen bygde seg et solid hus av mur.
En dag kom den stygge ulven og banket på døra.
- Vesle gris, vesle gris, slipp meg inn!
- Nei, nei, det tør jeg ikke, svarte grisen bak døra.
- Da vil jeg puste og pruste og blåse huset ditt ned! ropte ulven.
Og så pustet og prustet og blåste den. Men alt den blåste, så kunne den ikke rive huset ned.
Da ulven skjønte at huset var så sterkt at den ikke klarte å rive det ned, sa han innsmigrende:
- Vesle gris, jeg vet om et jorde med den deiligste turnips.
- Åh? Hvor er det? spurte grisen
- Det er hos bonden Hansen. Hvis du er klar i morgen tidlig, kan jeg hente deg, så drar vi sammen og henter middagsmat.
- Det høres fint ut. Når kommer du?
- Klokken seks, svarte ulven.
Neste morgen sto grisen opp klokka fem. Han gikk på jordet, hentet turnips og var hjemme igjen før ulven banket på døren.
- Vesle gris, er du ferdig?
- Ja, svarte grisen. Jeg har vært på jordet og er hjemme igjen. Jeg fant masse deilige turnips til middag!
Ulven ble rasende, men prøvde igjen å lure grisen.
- Vesle gris, jeg vet om det deiligste epletre.
- Hvor er det? spurte grisen.
- Nede ved parken. Jeg henter deg klokken fem, så går vi og plukker epler.
Den vesle grisen sto opp klokka fire og løp ned til epletreet. Han skyndte seg alt han orket, for han ville være hjemme når ulven kom. Men det var lang vei, og mens han ennå var i treet, kom ulven. Den fikk øye på grisen og ropte:
- Men vesle gris! Er du her allerede? Du skulle jo vente på meg. Er eplene søte?
- Ja, de er deilige! Jeg skal kaste ned noen til deg.
Grisen kastet ned så mange epler, at ulven fikk nok å gjøre med å plukke dem opp, og da hoppet grisen ned fra treet og løp hjem.
Neste dag kom ulven igjen og sa:
- Vesle gris, det er marked i landsbyen i kveld, vil du bli med?
- Ja, gjerne! Når er det?
- Klokka tre, svarte ulven.
Den vesle grisen gikk av sted en time før, som den pleide, og kom til markedet. Der kjøpte den en smørbutt. Han var på hjemveien da han så ulven. Nå var alle gode råd dyre! Han krøp inn i smørbutten for å gjemme seg. Men da den gjorde det, veltet butten og begynte å trille ned bakken med grisen inni. Ulven ble så redd da den så den rullende tønna, at han sprang sin vei. Grisen trillet trygt hjem.
Da ulven forsto at han var blitt lurt igjen, ble han rasende og sa at - nå ville den spise opp grisen. Den ville komme ned gjennom skorsteinspipa og hente den.
Da satte den vesle grisen en stor gryte vann på ilden og fyrte godt opp. Da ulven kom ned gjennom pipa, tok grisen grytelokket av, og ulven falt ned i det kokende vannet. Grisen satte lokket på igjen.
Og det var slutten for den stygge ulven.
Budskap: Det er lurt å gjør ting ordentlig, selv om det tar tid.