juleeventyr
Grantreet
H.C. Andersen
Ute i skogen sto det et nydelig lite grantre. Det hadde god plass, sol fikk det nok av, luften var frisk, og rundt omkring vokste mange større kamerater - både gran og furu.
Men det lille grantreet var så ivrig etter å vokse.
Det tenkte ikke på den varme solen eller den friske luften, og det brydde seg ikke om barna som lekte og småsnakket når de plukket bær i nærheten.
- Åh, om jeg bare var et sånt stort tre som de andre! sukket det lille treet. - Da kunne jeg bre mine grener vidt omkring, og med toppen se langt ut i verden! Fuglene ville da bygge rede i meg, og når vinden blåste, kunne jeg nikke fornemt, akkurat som de andre!
To vintre gikk, og ved den tredje var treet blitt så stort at haren måtte gå rundt det.
Åh, vokse, vokse, bli stor og gammel - det er det eneste deilige i denne verden, tenkte treet.
Om høsten kom alltid tømmerhoggerne og felte noen av de største trærne. Det unge grantreet, som nå var godt voksent, skalv når de store, prektige trærne falt med et brak mot jorden. Så ble de lagt på vogner, og hester trakk dem ut av skogen.
Om våren, når svalen og storken kom tilbake, spurte treet:
- Vet dere hvor de føres hen?
Svalene visste ikke noe, men storken nikket med hodet:
- Jeg møtte mange skip da jeg fløy fra Egypt. På skipene var det store mastetrær - jeg tør si at det var dem. De luktet av gran.
Åh, var jeg bare stor nok til å fly over havet! tenkte grantreet.
Når det ble juletid, ble de unge trærne felt. De vakreste, som beholdt alle grenene sine, ble lagt på vogner, og kjørt av gårde.
- De er jo ikke større enn meg! sa grantreet. - Ett var til og mindre! Hvorfor beholder de grenene sine, og hvor kjører de hen?
- Det vet vi! Det vet vi! kvitret gråspurvene. - Vi har vært i byen og kikket inn vinduene! Der står trærne midt i stuen, pyntet med forgylte epler, honningkaker, leketøy og hundrevis av lys!
- Og så? spurte grantreet. - Hva skjer så?
- Mer så vi ikke, kvitret spurvene. - Men det var vidunderlig!
Grantreet jublet.
- Åh, som jeg lengter! Om det bare var jul! Var jeg bare i den varme stuen, i all den prakt og herlighet.
- Gled deg heller over oss, sa sollyset og vinden. - Gled deg over din friske ungdom her ute i friheten.
Men grantreet gledet seg slett ikke. Det vokste og vokste. Vinter og sommer, mørkegrønt og vakkert. Folk som så det, sa:
- For er et herlig tre!
Og ved juletid ble det felt først av alle. Øksen hugget dypt, og treet falt med et sukk mot jorden.
Treet kom først til seg selv da det ble pakket ut sammen med de andre trærne og hørte en mann si:
- Det der er prektig! Det tar vi!
Snart bar to tjenere grantreet inn i en stor, vakker sal. Veggene var prydet med portretter. Der sto silkesofaer, gyngestoler og store bord fulle av bøker og leker.
Grantreet ble reist i en juletrefot. Det skalv av spenning. Hva skulle skje nå?
Tjenere og unge frøkner pyntet det. På grener hang små nett av farget papir, fylt med godterier. Forgylte epler og valnøtter glitret, og over hundre små lys ble stukket fast i grenene. Helt i toppen ble det satt en stor gullstjerne.
- I kveld, sa de, i kveld skal det stråle!
Åh! tenkte treet. Var det bare kveld! Var bare lysene snart tent! Og hva vil da skje? Vil fuglene komme å se på meg? Vil jeg vokse fast her og stå pyntet vinter og sommer?
Så ble lysene tent. Treet skalv slik at en gren tok fyr, og det svei ordentlig.
- Gud bevare oss! skrek frøknene og slukket flammen.
Så gikk begge fløydørene opp, og barna stormet inn. De danset rundt treet, plukket gaver, lekte og lo.
Hva gjør de? tenkte treet. Hva skal skje?
Ingen så på treet selv, bare på gavene og lekene. Til slutt satte en liten tykk mann seg under treet for å fortelle eventyr.
- Vil dere høre om Ivede-Avede eller Klumpe-Dumpe som falt ned av trappen og fikk prinsessen? spurte han.
- Ivede-Avede! skrek noen.
- Klumpe-Dumpe! ropte andre.
Han fortalte. Barna klappet, og grantreet stod tankefullt.
I morgen vil jeg ikke skjelve! Jeg vil bare glede meg i all min herlighet. Kanskje jeg får høre både om Klumpe-Dumpe og Ivede-Avede!
Neste morgen kom en mann og en pike. De dro treet ut, opp på loftet, og plasserte det i en mørk krok.
Hva skal det bety? tenkte treet. Nå er det vinter der ute! Jeg skal sikkert stå her i ly til våren!
Små mus kom på besøk, og treet fortalte om skogen, om jul, og lys.
- Så lykkelig du har vært! sa musene.
- Ja, sa treet, - Det var morsomme tider, og kanskje de kommer igjen!
Men da lo rottene.
- Kan du bare den ene historien? Ingen med flesk og stearinlys?
- Nei, svarte treet.
Og rottene gikk, Musene fulgte etter.
Grantreet sukket:
- Hadde jeg bare gledet meg da jeg kunne ...
En dag ble treet slept ut og kastet på gårdsplassen. Grenene var visne og gule.
- Se, den stygge, gamle julegrana! sa barna som hadde danset rundt det. Og en trampet på grenene.
Til slutt ble treet hugget opp og lagt på ilden. Hvert gnist var som et sukk.
Mens det brant, tenkte treet på skogen, på stjernene - og på eventyret om Klumpe- Dumpe. Det eneste eventyret det kjente.
Guttene lekte i gården. Den minste hadde gullstjernen som treet hadde båret sin lykkeligste aften.
Nå var det forbi. Historien var forbi. Forbi, forbi.
Budskap: Den som ikke gleder seg over dagen i dag, mister lett lykken i morgen.